Irland, ikke langt fra Dublin.

Endelig tilbake, vi ligger i Dun Laoghaire ikke så langt fra Dublin, og da selvfølgelig Irland. Vi ligger i en flott marina, vi har på full varme(elektrisk, landstrøm) alle luker er lukket, det er stiv kuling og regn ute. Vi studerer værmeldinger til øynene verker, men lavtrykkene kommer inn mot de britiske øyer på løpende bånd. Vi har derfor vanskelig for å si noe om videre fremdrift, men vi kan si mye om det som har passert!

Sist vi skrev var vi på Mallorca, nærmere bestemt Palma, vi flyttet oss ikke så langt på den første etappen, bare et par timer over bukta. Der fant vi en fin bukt (så fin at vi bestemte oss for å bli der et døgn) Portals Vells var godt skjermet for vinden og hadde flere små bukter med sandstrand, vi plagdes med å få feste for ankeret, og det gjorde det ikke enklere for «anker kvinnen» at det satt en mann i «nettoen» og brettet seg ut der vi hadde tenkt å ankre. Men med solhatt og mørke solbriller fikk da mamma til slutt satt ankeret. Neste morgen vrimlet det av det vi antok å være lavbudsjett turister, de hadde i vertfall ikke bikini og badebukse med seg. Vi gikk videre den 27/6 på ettermiddagen (vi lå innerst i bukta, og måtte vente til noen av de utenfor oss var dratt for å komme ut). Rundt midnatt, natt til 28/6 ankom vi Ibiza og slapp ankeret i første mulige bukt. Neste morgen seilte vi inn til San-Antonio (hovedstaden), der lå vi to netter uten å være på land (slike «no brain» turistmaskiner frister oss ikke mye). Vi lå en ekstra natt for å vente på medvind, og det betalte seg, det ble platt lens med spredte seil mot Malaga, hvor vi ankom sent på kvelden 2/7. Vi ankret utenfor byen og fikk en rolig natts søvn. Neste morgen gikk vi inn til byen og la oss på ei brygge midt i sentrum. Det ble byvandring, handling og trampoline med strikk for guttene.

Den 3/7 satte vi seil med kurs for Gibraltar, og Queensway Quay and Marina. Vi lå i Gibraltar i to dager, fantastisk plass og hyggelige folk. Det ble shopping (tax free), historisk byvandring, fjelltur, besøkte apene i fjellet og den fantastiske kalksteinsgrotta: St. Michael Cave. Grotta var lyssatt i skiftende farger og det var anlagt stier, trapper og broer mellom stalagmittene, en flott opplevelse for alle og en glimrende geologi time for guttene. Senere ble det vandring i forsvarsverkene inne i klippen. Kilometervis med tuneller og rom, munnladningskanoner fra 15-1600 tallet og radiorom og granatkaster stillinger fra 2.verdenskrig side om side. Og historien er stort sett den samme som i Karibien…….. Engelskmenn, Spanjoler og Franskmenn i evig krig med hverandre! Her lærte vi alle mye, f.eks. hvorfor Middelhavet heter Middelhavet og hvor enden var…. . Men vi måtte videre, og neste stopp var opplagt, det måtte bli Portimao i Portugal.

2 år, 8 måneder og 18 dager etter at vi forlot Portimao, med kurs for Grand Canaria var vi tilbake. 360 grader rundt jorda vel gjennomført(ja da vi har jukset litt), og dette ble en milepel for oss, vi vet samtidig at fra nå av blir det kaldere, med regn og sur vind. Vi nøt derfor de siste dagene i varmen så godt vi kunne. Men vi hadde også en liten u-lykke……….. Pappa skulle ta av isen på kjøledisken med en kniv, det endte med sykehus og 3 sting i fingeren. (den er nå grodd, men nervene er kuttet, og halve fingeren er følelsesløs) På morgenen 9/7-2015 sa vi adjø til nærmere tre år med varme og satte kursen nordover. Vi rundet sørvest hjørnet av Portugal i 22 knops motvind og 3 meter bølger, vinden løyet litt utover kvelden og vi greide etter hvert å få en brukbar kurs nordover på hardt kryss (dette er skjevere og mere humpete enn vi er vant til). Et døgn senere søkte vi ly i en marina i Sesimbra, bare 3-4 timer syd for Lisboa. Her kom den norske båten Adriane3 også inn og la seg ved siden av oss. Neste dag kjørte vi motor i 4 timer, opp til Cascais rett utenfor Lisboa. Her ble det dieselfylling og oljeskift, for å være klare til å gå videre neste morgen.

0700, ved soloppgang var vi klare, og vi prøvde 2 ganger, men vær og bølger gjorde at vi snudde begge gangene. Ved 12 tiden fikk vi en SMS fra Per Cristian på Adriane3, om at det var bedre vær lengre nord, og at det var bare å holde ut 3-4 timer så ville det bli bedre…… Vi gjorde et tredje forsøk, men snudde igjen, 33 knops vind og 4m bølger er ikke moro, og i vertfall ikke når det er midt i mot(den dagen vi MÅ, skal vi nok klare det også men vi måtte ikke denne dagen).

Neste morgen var det nytt forsøk, og da var vi ikke over 25 knop på vindmåleren og vi lot motoren presse oss nordover, mens sjøene slo over dekket. Og som PC hadde skrevet dagen før, ble det bedre etter 3-4 timer, men da vi skulle heise seil kom et lite skår i gleden. I denne hoppingen og bankingen hadde opphalet til storseilet (tauet vi heiser seilet med) kommet på forsiden av masten og surret seg fast i motorlanterna. Mamma tilbød seg å klatre opp (8 meter over dekk), men pappa sa tvert nei. Det var tross alt 2-3 meter bølger, og det hadde nok bare blitt med forsøket. Det ble motor opp til en liten plass som heter Cabo Carvoeiro, der ankret vi en time på ettermiddagen, mamma kokte middag mens pappa og Thor ordnet opphalet. Thor fikk oppgaven med å ta seg opp i masta, mens to andre matroser skuffet måtte se på(den oppgaven kunne de også godt tenkt seg). Mens vi spiste ble vi bordet av Portugisisk kystvakt, men etter gjennomgang av pass og skipspapirer var det god tur vider. Og vi heiste seil og gikk videre på ettermiddagen, å runde Cabo Carvoeiro var ikke særlig moro, grundt vann, mye vind og sterk strøm lagde en ordentlig heksegryte. Vi hoppet rundt i den grove sjøen til vi nådde dypere vann etter et par timer, og så ble det seilas på hardt kryss med genova og storseil.

Neste mål var Vigo i Spania, men da vi passerte byen/havna Viana økte vinden så mye at vi valgte å gå inn der for å få en rolig middag og en god natts søvn. Tidlig neste morgen(15/7) var det avgang mot Vigo i Spania, vi så nå at vår genova (det store seilet foran) hadde fått hard medfart i motvinden, og vi torde ikke dra på fullt press på det lengere. På ettermiddagen den 15/7 gikk vi for motor inn fjorden mot Vigo, det var vindstille og tykk tåke(sikten var under 50 meter). Pappa sto og styrte med radar/kart/AIS foran seg, mamma sto og speidet fremover og Thor satt ved kart bordet og var ren radar observatør. Det var båter og tåkelurer i alle retninger, det var både skummelt, moro og lærerikt men inn kom vi uten problemer.

Vi la oss i en Marina, og det ble full fart med vasking og rydding. Vi skulle få besøk! Theresa og Gunnar Østerås fra Stjørdal ankom på kvelden og mønstret på. Det ble tapas og  Linie……………Neste morgen ble det handling av mat og kursen satt nordover, på ettermiddagen gled vi ut i Biscaya bukta og vinden bestemte at det måtte bli Frankrike som ble neste stopp. Det nye mannskapet klarte seg meget bra og det var en fryd å være to sammen på vakt. Men det var fortsatt motvind, hardt kryss og skjevt. Det var vel også noe sjøsyke, både blant det faste mannskapet og blant de nye. Etter drøye 2 døgn fikk vi land i sikte, og vi bestemte oss for å gå til Camaret Sur-Mer rett sør for Brest. Her ble vi overaskende godt mottatt (pappa sier han hater franskmenn), flott landsby, flott havn og alt vel. Vi ble liggende to netter her, fordi det var grått, regn og dårlig med vind. Så den 21/7 klokken 1000 satte vi igjen seil for å krysse den Engelske kanal og opp Irskesjøen. God vind og god fart hele veien, og foran oss hadde vi en annen seilbåt, Antaris. Den lå 5-10 NM foran oss hele tiden, og da vi kom hit viste det seg at den også var norsk. De ligger rett ved siden av oss, og er på vei til Bergen. (båten har ligget i Portugal siden i mai, men ikke sett det mulig å komme seg over Biscaya før nå. Vi har nok hatt flaks så langt) Vi ankom Dun Laoghaire på formiddagen den 23/7, og Theresa og Gunnar mønstret av dagen etter(ble nok litt lengre nord og litt kaldere enn de hadde håpet). I går var alle gutter og menn på utstilling: Endurance , Triumph against all odds, Sir Ernest Shackleton. Bilder og film fra den berømte polarheltens ekspedisjon 1914-1917. Siden vi var nordmenn, og kjente til historien om Shackleton godt, og selv var på ekspedisjon fikk alle unge matroser gratis inngang av den hyggelige mannen som solgte billetter. Dette var både moro og lærerikt og selv om det var lørdag blir det godskrevet som både engelskundervisning og historieundervisning for unge matroser. Mens guttene var på utstilling vasket mamma klær, senere  ble guttene i båten mens mamma fikk gjøre byens kjøpesenter alene. Vi har så smått begynt å tenke på skoleklær , regn og kulde og det vanket nye bukser og jakker da mamma kom hjem. Lørdagskvelden ble avsluttet med Fish and Chips , sjokoladepudding og film. I dag søndag har vi ikke vært ute av båten, surt og kaldt.(vi har fått reparert genovaen vår her, og håper den holder til vi ser Munkholmen «minst»)

Plutselig tilbake, hilsen en frossen gjeng i Pliosauren.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Er du en datamaskin? * Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.