Hellas på to uker.

Ankom Nisos Symi på ettermiddagen den 3/6, og la oss i en bukt ved en liten landsby utenfor selve tettstedet Symi. En idyllisk liten bukt, med kritthvite mur hus og tørre fjellsider med spredte buskvekst i dype grønnfarger. For første gang på turen kan vi si at dette var akkurat det vi hadde forventet, akkurat som alle bildene vi har sett fra Hellas.

Neste dag tok vi «bussen» til byen Symi, for å sjekke inn, og på bussen kom også ei asiatisk utseende dame med ei lita jente på hånda. Og dermed hadde vi lokalguide som pekte ut minibank,toll,politi og kystvakt for oss, og da gikk innsjekkingen i en fei. Siden var vi innom butikken til den Filippinske dama og hennes Greske mann. Vi handlet litt hos dem,hos bakeren og spiste litt på en nettkafe før vi tok bussen til å bake til «vår» lille bukt. Ved siden av oss lå en liten Hollandsk registrert båt med et par pensjonister i, og på morgenen hadde vi forhørt oss med dem om bussholdeplass og timetabell. På ettermiddagen dro pappa over til «Elsa» Elisabeth og Henk. Det viste seg at de hadde bodd 8 år i Hellas, nærmere bestemt Aigina rett utenfor Athen. Og siden de hver sommer hadde seilt rundt mellom øyene i flere måneder, kunne vi ikke funnet bedre los. Henk pekte ut koselige havner i alle retninger, og etter 10 minutter hadde pappa plottet inn 6-7 plasser  på veien mot Athen og Korintkanalen. De anbefalte oss på det sterkeste at vi ikke gikk til Athen som vi hadde tenkt, men at vi la oss på «deres øy» Aegina og tok hydrofoil inn til Pireus ved Athen. En tur som tar 40 min.

Dagen etter dro Thor og pappa inn til byen for å sjekke ut/sjekke oss videre. Mamma hadde utstyrt dem med tørrfisk, fiskesaus(hjemmelaget Fillipinsk mat) og brev som skulle overbringes dama i butikken! Damen var ikke der, men de fikk overlevert pakken til hennes mann og sjekket ut hos kystvakta. De skulle også kjøpe med litt brød før de dro tilbake, og gikk tilfeldigvis forbi butikken til den filippinske dama og hennes mann. Og de ble ropt inn av mannen som ikke kunne la dem gå hjem til mamma uten en gjenytelse…..  Det ble poser med øl, Juice,paprika og flere kilo nydelige aprikoser osv. Han viste ikke hva godt han skulle gjøre for oss.

Så buss tilbake, opp med ankeret og kurs mot øya Nisyros og landsbyen Paloi. Og et par timer foran oss lå Elsa og Henk. Da vi ankom så vi med en gang hvilken perle av en øy dette var. Kvelden ble tilbrakt om bord hos Elsa og Hank, med god drikke og hyggelig prat. Neste dag leide vi bil, og kjørte rundt på alle øyas veier. Besøkte havner og byer i fjellene, kjørte ned i øyas vulkankrater og spaserte ned i bunnen av krateret. Det var boblende slam og svovel damp, bakken var så var varmt at det varmet gjennom skosålene. Guttene likte ikke lukta, det luktet «promp» men moro det var det. Siste post på programmet var den største byen på øya, Mandrakis. Der ble det mat, byvandring, besøk i kirka oppe på klippen over byen og en 2500 år gammel festning. Vi var på Nisyros fra 5 til 7 Juni.

7-9/6 Lå vi på Nisos Amorgos (ett døgn værfast pga. Swell og sterk motvind)

9-10/6 Lå vi på Nisos Paros (her møtte vi 3 lett brisene trønderdamer på shopping, de skranglet sammen penger til kveldsmat……. En flaske Baylies og en flaske Tequila. Ja vi tenkte nok vårt)

10-11/6 Lå vi på Nisos Kea

Så den 11/6 på ettermiddagen ankom vi Nisos Aegina, og byen med samme navn. Vi fikk kaiplass og sprang på land. Vi fant hurtigbåt terminalen, besøkte et Museum og en 2500 år gammel tempelruin før det ble middag og litt byvandring og så i seng.

Fredag 12/6 sto Akropolis øverst på lista. Frokost klokka 0700, hurtigbåt klokka 0800.

Båten gikk 32-33 knop, noe guttene kåret til personlige rekorder i fart på havet. Etter noen hundrede meter langs veien i havnebyen Pireus fant vi bussen vi lette etter. Toetasjes buss uten tak, for 20€ kunne hele familien kjøre rundt i Athens gater hele dagen hvis vi ville. Så bar det opp til Akropolis. Byggverkene imponerer selvfølgelig alle, historiene og alderen imponerer også, men kø,kø,kø….. 30min for å få billetter, og så 30 min for å slippe gjennom porten. Etterpå ble det gåsegang på glatte steiner rundt i folkemylderet. Men det er vel prisen å betale for å besøke en av verdens desidert største og mest berømte turistattraksjoner/historiske plasser. Vi har vært der.

Så var det mat og på bussen igjen, på første sete med nesen mot ruta satt guttene. I løpet av et par timer fikk vi sett alle større viktige bygninger og plasser. Parlamentet, Zeus Palass, Olympiske stadioner, biblioteket med en tenkende Sokrates på utsiden(akkurat som i skoleboka til Thor) og flere museer og andre herskapelige bygninger. Vi returnerte til båten vår på ettermiddagen etter en varm og hektisk dag. Det ble forholdsvis tidlig kveld, neste morgen skulle vi videre.

13/6 startet med en rask handletur på mamma og pappa, guttene sov da de sprang på land. Frukt og grønt, ferskt brød, yoghurt og noe annet småtteri og så tilbake til 3 våkene gutter. Vi slapp kaikanten og satte kursen mot Korintkanalen før frokosten kom på bordet. Så klokken 1400, etter å ha betalt 250€ i avgift, gikk vi gjennom den 5 km lange og 43 meter brede kanalen og vips så var vi på vestsiden av Hellas. Det var vanskelig å finne ankerplass denne kvelden og etter å ha vært innom tre små (for små) havner ble det til slutt ankring på øya Nisis Trizhoina. Det var over midnatt da ankeret traff bunnen, og feil i kartene våre gjorde ikke denne ankringen i mørket akkurat enklere. Men det ble noen timers søvn, før vi gikk videre allerede klokken 0700 på morgenen 14/6. I skrivende stund ligger vi på øya Nisos Kefalonia, langt vest i Hellas. Dette er siste stopp for oss her, vi skal prøve å laste opp det vi har skrevet på nettet, kanskje kjøpe en middag eller to, laste ned værmeldinger og bytte olje på motoren før vi glir videre (et ytterst lite værforbehold her).

Kursen settes så mot Pizza landet og vi forventer ca. 2 døgn i havet før vi kan regne med å kjenne duften av pizza. Selvfølgelig avhengig av vær og vind.

Avslutningsvis kan vi si at det har vært lite vind (som forventet), og det har vært motor og motorseiling hele veien. De gangene det har vært vind, har vi hatt den midt i mot oss. Siden vi ligger litt etter skjema, har vi ikke tid til å krysse oss frem, men vi håper nå på litt bedre forhold… De rolige forholdene (ingen vind, ingen bølger) gjør at vi nå kjører to lange økter med skole om dagene, og siden de fleste bøker for lengst er «oppbrukte» går vi på repetisjoner, alternative bøker og skjønnlitteratur.

Plutselig tilbake, hilsen en strålende opplagt gjeng i Pliosauren.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Er du en datamaskin? * Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.