Oranjestad, Aruba

Da ligger vi for anker utenfor Oranjestad, på Aruba. Den siste av ABC øyene (Aruba, Curascao og Bonaire), tatt i rekkefølge fra øst til vest. Vi har nå flyttet oss en ny time vestover, slik at forskjellen til Norge nå er blitt 7 timer (da er det bare 17 igjen til vi er rundt jorda 🙂 ). De siste dagene har ikke vært helt uten dramatikk, men det var ikke vi som sto for dramatikken (heldigvis for oss). Etter noen dager i Spanish Water (på Curacao) skulle vi gå sammen med Kairos til Cruz Bay , 20 nm vestover på Curacao for å ligge der noen dager! Vi var raskest, og kom ut av fjorden 15 min før Kairos. Da de var kommet ut i åpent hav, ropte de oss på VHF – radioen; «vi har hatt tau i propellen, og har fått alarm på vann i seildrevet». De skulle komme etter på en motor (katamaraner har 2 motorer, en i hvert skrog) og vi regnet med at de hadde alt under kontroll. Så kom neste melding; » vi tar inn vann, og kjører pumper»……………………………………» pumpene tar ikke unna, nå må vi bruke bøtter, alle i arbeide, danner kjede med 3 bøtter».  Samtidig som de lenser, roper de på kystvakt og havnemyndigheter for å få assistanse uten å få svar. Vi hjelper de også med å kalle opp kystvakt og havnemyndigheter. De ligger nå rett utenfor Willemstad, hovedstaden på Curacao, og vil ta seg inn i havna der, men da de ikke oppnår kontakt med havnemyndighetene, får de ikke åpnet broa. De blir liggende utenfor broa og gå rundt i ring. I mellomtiden har vi tatt ned seil, snudd båten og satt fart tilbake mot dem (med 1,5-2 knop motstrøm og 25 knop motvind + 2-3 meter bølger gikk det ikke fort). Etter at vi hadde gått 2 nm tilbake hørte vi (på VHF) at de var kommet igjennom broa og hadde fått kontakt med havnemyndighetene. Vi snudde derfor igjen med kurs for Cruz Bay igjen. Crus Bay er ei bukt med fin sandstrand mellom kalksteinsklippene. Her er tilrettelagt for besøkende med hytter med stråtak, toaletter og garderober samt søppeldunker. I tillegg til en restaurant av det litt tvilsomme slaget! Sjefen, en nederlender med det klingende navnet Mr. Goodlife, styrte butikken i trusa, og det var ikke hygienen som forsinket driften i hvertfall………………..det holdt med en kald øl.  Vi kom dit lørdag ettermiddag, og heldigvis dukket også Kairos opp på søndag. Det ble et gledelig gjensyn, med div. viner til langt på natt (for oss altså). Men på mandag tok pappa og Torkild en titt på lekkasjen til Kairos, og den så ikke bra ut! (til tross for at de hadde fått god hjelp i Willemstad) . Vi orket ikke tanken på 3-4 timer tilbake mot vind og vær til Spanish Water for å sjekke ut, så vi bestemte oss for å la båten ligge, og ta bussen til byen for å sjekke ut! I følge Mr. Goodlife, så gikk det buss fra hovedveien , en gang i timen! Vi gikk opp på veien (ca. 1 kilometer) og ventet…………………….og ventet………………………og ventet……… (30 varmegrader, ikke noe å drikke og lite skygge)……………og ventet. Etter 1 time og 50 minutter, kom bussen, det var bare det at den gikk feil vei. Men vi øynet håp om at den snart snudde og kom tilbake, og det gjorde den. Det viste seg at bussen gikk annenhver time og at vi kommet på et særdeles dårlig tidspunkt. Utsjekkingen gikk helt greit og så buss tilbake (da hadde vi fått oss bussrute) til båten. Da vi kom tilbake, var Kairos dradd og var på vei tilbake for å fikse båt. Vi lå over natta, og startet tirsdag morgen klokken 0715 fra Cruz Bay (barna sov). Vi hadde fin vind og med-strøm (men litt høye bølger 3-5 meter), vi gjorde unna de vel 50 nm på 7 timer, og sjekket inn ca. klokka 1600.

Vi måtte sjekke inn på ei industri kai, med skitt og støv. Men om havna var dårlig, så var folkene greie! Etter innsjekking seilte vi ned til hovedstaden Oranjestad, der vi nå ligger for anker.  Vi har snakket med Tone på Kairos i dag, og hun sier de har funnet flere feil, og at de blir liggende på land med båten en uke……. i verstefall 2 uker. (så da vet vi ikke når vi ser de neste gang). I går var vi inne i byen, i dag har det vært skole og «nett». Vi har det bare fint, og kommer snart tilbake med mere!

Oppdatering fredag morgen (lokal tid) . I går var det skole , så gummibåt tur for å utforske andre havner (konklusjon vi ligger på en fin plass), så avsluttet vi dagen på stranda, der det også dukket opp 3 lokale gutter, som kom å lekte med våre gutter. Thor fant tonen med den største, til tross for at de ikke forstod hverandre. Det var verre for John K. , han hadde vanskelig for å låne bort lastebilen de fikk av tante Kari på grand Kanari. Leppa ble litt si. Dagen ble fullendt da pappa laget trøndersk kjøttsuppe til middag. Her må redaktøren være rask til å fortelle at dagen før hadde vi mammas berømte vårruller til middag (fant endelig ordentlig vårrullpapir). Og de smakte som vanlig fantastisk.

Lørdag morgen( lokal tid). I går var det byvandring og historisk museum. Museet var ikke stort, men noe lærte vi. Etter at spanjolene kom og tok indianerne til slaver, lå øya øde til hollenderne tok øya. De dyrket aloe her, som ble eksportert til USA og Europa, og etter vært ble det oljeraffinerier som ble det viktigste her også! En periode på slutten av 1800 tallet ble det også drevet gull gruver her. Nå satses det på turisme, casinoer og store hoteller dominerer. I byen er det stort sett nybygg i glass og betong.(lite med historiske bygninger). Øya er som Curacao en egen stat i kongeriket Nederlandene. Mens Bonaire var en kommune i Nederland. De er helt selvstendige og med egne penger, bortsett fra utenrikspolitikk og forsvar, som Nederland har ansvar for. Siden det var for tørt for plantasjer, var ikke slaveriet så viktig her. Faktisk kom det mange indianere som rømte fra det spanske Venezuela , som slo seg ned her sammen med hollenderne. De fikk litt jord som de dyrket, og så jobbet de deltid for det hollandske Vestindia kompani.

PS. Se kartet over….. vi ligger på utsiden av Surfside Beach, ved enden av flystripa.

Lørdag kveld (lokaltid). I dag leide vi bil, og kjørte øya på kryss og tvers. Var innom restene av et gammelt smelteverk for gull .Guttene så nøye på bakken, kunne jo ligge en gullklump? Så på ei fyrlykt » California lighthouse», besøkte noen steinformasjoner med trapper og rekkverk. Spiste burger på Mc. Donalds og handlet på et kjempesvært varehus. Ja og vi var selvfølgelig innom de fineste strendene. Aruba skiller seg fra de andre ABC øyene, ved at her er mere hvite folk, større hoteller, og folk har det travlere. Her satses det på amerikanske turister og det vises. Et av hotellene i sentrum hadde egen kanal inn gjennom bryggefronten, under vei og gangbane og rett inn til resepsjonen inne i hotellet. Det gikk taxi båter fra resepsjonen og til forskjellige turistaktiviteter. Og store Casinoer finnes over alt. Nå er bilen levert, guttene fått lørdagsgodt og snart er det natt. I morgen seiler vi videre………………………………………..nytt land og nye muligheter.  Vi skal seile ca. 300 nm. Må holde unna land, da høye fjell (5-6 000 m) skaper farlige fallvinder. Så kommer vi snart tilbake……..fra hvor?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Er du en datamaskin? * Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.