Daily Archives: februar 18, 2015

Oppturer og nedturer på Filipinene.

Det har blitt skrevet lite i det siste, og det har kanskje sine årsaker. Det ble en del nedturer i starten som nærmest tok skrivegleden fra vår skribent, vi får nå bare håpe at vi har vært på bunnen og at skrivegleden kommer tilbake.

Da vi var i Cebu kjøpte vi 20 meter med 15 mm kjetting og 3 stk 20 tonns sjakler for å lage oss en solid mooring(fast fortøyning). Vi hadde bestilt en betongblokk på nærmere 1500kg av en slektning i Argao, og vi hadde fått bekreftet at denne var ferdig støpt.

Det første pappa gjorde etter at vi kom i land var å bestille transport (hjullaster) for å få blokka så langt ut som mulig på lavvann. Siden blokka var nøyaktig beskrevet ved bestilling så han ingen grunn til å inspisere den der den lå på produksjonsstedet! Men da hjullasteren kom ned på stranda med blokka var pappa der. Og hadde han hatt hår på hodet, ja så hadde han revet det av seg der og da! Blokka var bestilt med et 4 tommers rør igjennom, slik at kjettingen kunne tres igjennom og det burde ikke kunne misforståes. Men konstruktøren hadde tydeligvis tenkt selv. Og dermed var det støpt fast to gamle utslitte motorsykkeldekk i blokka, slik at halve dekket var inne i blokka og andre halvdelen var på utsiden. Konstruktøren mente at det var bedre å feste kjettingen i dekkene! Det ville dempe rykkingene fra båten!  Det hadde han nok helt rett i, det hadde nok bare blitt ett rykk. Så var det bare å bestille ny blokk, og be om at den ble bygget i henhold til bestillingen. Det er vel ingen overraskelse om vi sier at arbeidene ble inspisert under veis. Siden det for vår kontraktør (en slektning) her dreier seg om store beløp, kunne vi ikke gjøre annet enn å betale for den ubrukelige blokka og hjullasteren (ca. 2000 kr.).

Noen dager senere var alt klart og ny plan. Denne gangen var blokka støpt på stranda, og vår kontraktør hadde leid inn en liten fraktebåt for å hale den ut på dypt vann. Siden båten og mannskapet (10 mann)kom «etter arbeidstid» var det kort tid til det ble mørkt og gutta hadde det travelt. Og ettersom blokka måtte slepes/dyttes 100 meter utover stranda før den hang under båten så tok det sin tid. Men ved mørkets frembrudd hang blokka under fraktebåten på vei mot endelig plassering. Pappa var med ut med sjakler og bøyer, og hadde alt klart da plutselig mannskapet droppet hele dritten på sjøen. Vet ikke om vi skal gjenta det om håret til pappa, men da to filippinere prøvde å holde igjen 20 meter med 15mm kjetting (kjøpt på skraphandel til 110 pesos pr.kilo totalt nøyaktig 65 kg.) i en meter høye bølger, da smilte han faktisk. De rakk å surre på en taustump med bøya i enden av kjettingen og så over bord. Neste dag var vinden så sterk at vi ikke kunne gjøre noe som helst, og utpå ettermiddagen løsnet taustumpen og bøya kom inn mot land. Siden har det vært vind/bølger og dårlig sikt i vannet men har ikke fiskene tatt det så ligger det der i dypet den dag i dag.

Så kom tante og onkel, Rey, Carina og Joacim fra Svalbard og båten lå fint i noen dager. Det var stor gjensynsglede, ungene storkoste seg og det ble skoleferie. I følge pappa så var det flotteste som skjedde at de hadde med blodfersk generalsnus fra Svalbard. Og han takker igjen for dette.

Så var det tid for flere gjester, og siden tanta Anita, onkel Geir, Frida og Fredrik ikke hadde vært på Filipinene før, bestemte vi at pappa skulle ta imot de i Manila slik at de fikk en dag der. Men akkurat slik gikk det ikke. Da flybillettene ble bestilt ante vi allerede uråd, værmeldinga så ikke bra ut. Og det endte selvfølgelig med full rokade. Om boking av billetter og mamma til Manila. Pappa fikk seg i stedet 36 timer i en båt som lå for anker på Caticlan og rullet. Men det var nok egentlig bare pappa som var misfornøyd med dette. Mamma sier jo ikke nei til en tur til Manila. Og gjestene fra Norge kunne i vertfall ikke fått en bedre guide enn mamma. Og selv om pappa satt i båten og rullet og mamma raste rundt i Manila med gjestene så skjedde det mye hjemme også! Vi hadde valgt å flytte Baard Roberts gebursdag fra 19. til 20. desember. Dette for at de «norske» gjestene skulle få med seg selskapet og for å få feiringen på lørdag. Og Lørdags morgen mens pappa var i båten og mamma var i Manila ble en gris slaktet og montert på grillen, mat og drikke klargjort og da alle var samlet (vinden løyet litt) ble det 7 års dag med masse gjester, klovner og godterier på store og små.

Så kom julekvelden, og den ble feiret hos tante og onkel i Cubay, med mat og drikke, underholdning, konkurranser og karaoke. Vi var vel en 30-40 personer med stort og smått. Dette ble nok en veldig annerledes Jule og nyttårsfeiring for våre «norske» gjester, men etter hvert så var det vel nettopp dette annerledes som ble opplevelsen. Om man reiser ut i verden så kan man på en måte ikke toppe så mye annet enn klimaet i forhold til Norge i Julefeiringen. I Norge er man vant til god mat, stor feiring og masse pakker. Dette er ikke tilfellet for det store flertall av verdens befolkning. Og da blir det nettopp det å oppleve noe annerledes som blir opplevelsen og som gir perspektiver til livet.

Mellom Jul og nyttår ble det et par døgn på Boracay, slik at de blåfrosne Trønderne fikk oppleve den luksus øya kan tilby. Varmt vann, hvit sand og uendelig med butikker og spiseplasser, og heldigvis litt skygge. Vi startet besøket med å gå rundt øya med Pliosaurusen. Og det var enkelte både av det faste mannskapet og gjestene som benyttet anledningen til å mate krabbene under veis. Det var vel ikke mere enn en meters bølger, men det er mer en nok når man går rett mot dem!

Av en eller annen merkelig grunn hadde vi startproblemer da vi skulle gå rundt øya, det harket litt til før Yanmar fikk tak, og onkel Geir som er mekanikker mente det var lite strøm! Og det skulle dessverre vise seg å være helt riktig. Etter en kort sjekk/inspeksjon viste det seg at servicebatteriene og startbatteriet var ødelagte. Og vi fant også grunnen, laderegulatoren på dynamoen (generatoren) regulerte som den selv ville. Det varierte fra 0 til 15 volt alt etter turtall og humør. Generator hadde vi liggende i reserve, det var en liten times arbeide å bytte og dermed var årsaken fikset (reserve generatoren koster nærmere 10 000,00 kr på St.Martin). Så var det batterier da? For de av dere som kjører bil, så kan vi opplyse at her snakker vi ikke om bilbatterier. Her snakker vi om avanserte dyputladningsbatterier, og de er hverken hyllevare eller spesielt billige. Men etter mange telefoner og mailer står det nå 7 nye batterier her på stuegulvet (må vente på vindstille før vi får de om bord). Vi fikk ikke tak i akkurat det vi ønsket oss, men disse får duge. Og det bør de til den nette sum av 30 000,00kr.

Nyttårsaften ble feiret hjemme hos oss med pinnekjøtt, kålrabbistappe og Aquavit alt fra farmor og farfar i Norge (takk skal dere ha det var fantastisk). Store deler av «slekta» var samlet og det var stort sett bord settinger over alt(pinnekjøtt bare for de norskeste). Så var det 1. nyttårsdag og tur til flyplassen for å ta avskjed med tante og onkel, Frida og Fredrik som skulle hjem for å snu døgnet.Vi kan vel ikke påstå at gjestene våre var heldige med været, men det kunne ha vært mye verre. Og da får vi vel si at det var greit!

 

Fortsettelse følger.