Daily Archives: desember 6, 2014

Stille før stormen?

Klokka er nå 2230, og vinden var ventet 2000. Noen vindkast har vi da hatt men ikke mye. Nå er det helt stille og folk bare venter. De sier nå at vinden vil komme klokka 0200, men hvem vet? Barna sover trykt i båten, de hadde ingen betenkeligheter og sovnet med det samme. Vi benytter derfor stillheten til en liten oppdatering, men så lagt uteblir dramatikken, og det håper vi på også i fortsettelsen.

Vi vant kappløpet med Ruby og ligger trykt!



Nå kommer Super Typhonen Ruby til Filipinene, og vi er selvfølgelig her. Den 25/11, var vi 400 nautiske mil vest for Palau, og oppdaget at noe var på gang. To store roterende lavtrykk kom mot oss og det ble hektisk virksomhet med værmeldinger og beregninger av fart og retninger. Vi vurderte en stund å gå sørover mot Papa New Guinea, og dermed miste julen på Filipinene. Men den satt svært langt inne, og vi fant ut at vi hadde 4 døgns forsprang på det største og farligste værsystemet og så dermed muligheten til å nå Palau. Vi ankom Palau lørdag 29/11 og måtte ut med en klekkelig sum i overtid for innsjekking på helg. Vi kastet oss over værmeldingen så raskt vi var fortøyd, og det ble klart for oss at vi fortsatt var 4 døgn foran det ene værsystemet som nå var igjen. Selv om det kom til å koste mere overtid, bestemte vi straks at vi ville gå videre allerede på søndag. Men vi rakk å markere mammas gebursdag, hun fylte 40 år den 29/11. Det ble 3 retters middag på en flott spiseplass sammen med de 3 på Beluga Free.

                Så satte vi seil og dro videre søndag ettermiddag, med det roterende lavtrykket 4 døgn bak oss. God vind og god fart gjorde at vi klarte å holde unna på vei mot Filipinene, men det vi ikke viste var at avstanden krympet betraktelig selv om vi holdt god fart. Da vi torsdag morgen(4/12) kom inn Surigao passage og dermed var innaskjærs på Filipinene, møtte vi en 200m lang supertanker på vei ut i havet. Han ble oppropt på VHF (og vi lyttet) og advart mot innkommende Tyfon. Han svarte at han var klar over dette, og at han ville sette kursen rett sørover når han kom ut i havet(han skulle nord østover mot USA). Dette fikk oss til å stusse litt. Hvor var været? Og hvor sterkt var det blitt? Vi blåste noen hundrelapper på å laste ned værmeldinger via satellitt, og ble litt overasket over at systemet nesten var i helene på oss. På utsiden av Dinagat Island, i havet der vi hadde motorseilet pga. lite vind for fem timer siden, der viste værmeldingen at det nå skulle være god seil vind. Og at vinden var forårsaket av det inn kommende lavtrykket. Vi var dermed på det nærmeste innhentet av lavtrykket i løpet av de fire døgnene vi brukte fra Palau. Men vi var fortsatt 3-4 døgn fra de farlige vindene i sentrum, som på dette tidspunktet viste 75 knops vind og en bølgehøyde på 8-10 meter.

                Vi brukte resten av torsdagen og natten til fredag på å komme oss inn til Cebu City. Vi har vært advart mot alle fiskebåtene og fiskeredskapene vi ville møte i filippinske farvann, og spesielt om natta. Takket være værmeldingen så vi ikke en eneste båt på turen inn mot Cebu.

                Vi har siden vi passerte Ekvator hatt hjelp av Endre på Frøya med overvåkingen av været i det østlige Stillehavet(flere dager før spetaklet begynte). Og etter at det begynte å dra seg til har det vært opp til flere telefonsamtaler pr. dag. (og Endre har fått hjelp av Ola Bergslien) Når vi seiler slik vi nå har gjort, inn i et område der det fortsatt er orkansesong. Og mot alle gyldene regler for turseiling, så har vi selvfølgelig tatt våre forhåndsregler: Vi  seilte to båter i lag, vi hadde mulighet til å ta ned værmeldinger via satellitt og kortbølgeradio, vi har snakket andre båter som ligger  andre plasser i stillehavet. Både vi og den andre båten (Beluga Free) hadde folk på land som hjalp oss med værmeldinger via satellitt telefon. Og vi har alltid hatt diesel nok til å gå 3 døgn på full fart.(vi ankom Palau med 700 liter om bord, og ankom Filipinene med 600 liter om bord) Så takk Endre og takk Ola, dere har bidratt til en trygg seilas for oss, været til tross.

                Vi ligger nå sydd fast på innsiden av moloen i Cebu Yatch Club, vi slapp innenfor som aller siste båt. Vi ligger i åpningen, men på innsiden. Vi ligger med ca. 20 liner til andre båter, moloer i flere retninger og i tillegg ankret plassert i mudderet på utsiden av åpningen. Mulig vi legger ut enda et anker senere i dag. Vi er klare for det som måtte komme og kan ikke gjøre annet en vente….

                Det ser akkurat nå ut som at Panay og Boracay ligger i løypa for Super tyfonen «Ruby» som den nå heter her nede. Vi sender derfor en takk til tanter og onkler i Argao som i går demonterte alle glassdørene i huset vårt. De skal nå være erstattet av kryssfinnerplater, og mammas familie bekrefter også at de er klare for det som måtte komme! Vi regner med at alt går greit og at samfunnet består også etter at «Ruby» har gjort seg ferdig. Og vi gleder oss nå forferdelig til å komme «hjem» til Argao og Boracay. Og at tante Evelyn og Onkel Ryno, Rey Nicolay, Carina og Joakim fra Svalbard kommer til jul blir supert. Og enda mere supert er at også tante Anita og Onkel Geir, Frida og Fredrik kommer fra Vennabygda i Mostadmark, Malvik kommune, Sør-Trøndelag Norway. Vi gleder oss enormt til å se dere alle igjen. (Anita og Geir………..ikke bekymre dere Filipinene er vant med tyfoner)

Vi skal komme tilbake med mere om turen fra Solomon senere, men nå dreier alt seg om «Ruby», Vi vil komme med korte meldinger via Iridiumtelefonen mens dette pågår, og så når vi får muligheten til det komme med en skikkelig rapport på hvordan det føles å ligge med en båt på Filipinene når en Super Tyfon slår til. (vanligvis bryter telefon, data og elektrisitet sammen i de områdene som treffes hardest, og da kan det gå måneder før alt er oppe å går igjen, derfor vanskelig å spå noe om nettilgang de nærmeste dagene)

                All offentlig og privat transport er nå stoppet, bruene er stengt, båter båret på land eller fortøyd, alle butikker er stengte og folk får beskjed om å holde seg hjemme. Det er lørdag morgen her, Filipinene holder pusten og venter……………………………….Vi venter også, det er kun timer til vi skal hilse på Ruby…………………………………