Daily Archives: oktober 2, 2014

Kortspill på Grashopper.

Guttene spiller kort på Grashopper.

Guttene spiller kort på Grashopper.

John Kenneth og Baard Robert spiller kort med Cherry og Jeff på Grashopper . De ligger ved siden av oss her i Vodapoint , akkurat som på Rarotonga. Dette hyggelige ekteparet fra USA, har lagt sin elsk på våre matroser. På Rarotonga inspirerte guttene Jeff til å ta baklengs salto fra bryggekanten med klærne på. Her på Vuda, har det blitt kortspill, vannpistoler og tur i svømmebassenget. Vi tar i morgen avskjed med de, da deres neste havn ligger på New Zeland.

 

 

 

Fiji på kryss og tvers.

Det var torsdag 11/9-14, at vi ankom Savusavu Bay, og Copra Sheed marina i Nakama Creek. Seilasen fra Tonga startet ikke så bra.Da vi skulle heise storseilet så vi en stor revne ved akterliket akkurat der vi hadde fått seilet reparert på Tahiti. Vi måtte bare ta ned seilet og la de to svenske båtene vi startet sammen med seile sin egen sjø. Vi ga fort opp å begynne å sy det, det ville tatt 10-12 timer. Det ble å finne frem limbånd og limduk, og så tape flenga etter beste evne. Limingen tok oss en time, og så var vi på vei igjen. I tillegg til supert fiske (som vi har skrevet tidligere) var det også nydelig seilas i 14-16 knops vind og lite bølger. Det gjorde at vi fikk god skole og god mat hele veien, bare avbrutt av storfisker på kroken. Det tok oss ca. 3 døgn fra Tonga til Fiji.  Og det ble 4 døgn i Savusavu før vi seilte videre, vi fikk fylt opp med mat og ferskvarer, og forhåpentlig vis ordnet med noen deler til båten. I tillegg måtte vi bunkre opp med tørkede Kava røtter til Sevusevu. Sevusevu er en lokal tradisjon og sermoni som blir gjennomført når man kommer på besøk i en landsby. Man må medbringe kava- røtter til høvdingen, og når gaven er akseptert kan man bevege seg fritt i landsbyen som gjester. Noen ganger må man også drikke kava sammen med høvdingen. Vi avsluttet oppholdet i Savusavu med en tur til tollvesenet for å plukke opp vår seilingstillatelse, og så slapp vi fortøyningene og satte kursen vestover.

                Første etappe var på 3,2 NM, til et rev ute ved innseilingen til Savusavu, vi lå rett utenfor et luksus hotell, og det var fra stranda her vi fikk lurt ut forrige innlegg på Pliosaurus.no. En hyggelig ansatt ga oss passordet til deres internett (WIFI), med beskjed om at vi måtte holde oss under trærne slik at ikke sjefen så oss.

                Neste dag var det aldeles nydelig seilas til Nabouwalu på sydspissen av Vanua Levu, der det ble middag og film før vi la oss til å sove(dette var bare en stopp for å sove, og vi var ikke i land). Vi kan vel dermed skyte inn at kartene her er de dårligste vi har opplevd så langt, og seiling på natta er utenkelig. Her er grunner og øyer som dukker opp foran båten, selv om kartet viser 60 meters dyp. Neste morgen fortsatte vi til Yadua Island, der vi la oss i en øde bukt som heter Cukuvor Harbour. Vi lå her sammen med Svenske Liv og Allegresse fra New Zealand. Det ble grilling på stranda, bading , oppdagelsesferd i «jungelen» og mye mere. Her vokste så mye Papaya vilt og vi plukket med oss 10-15 grønne og gule Papayaer før vi seilte videre.(siden fant vi vill Papaya på nesten hver eneste ankringsplass, så lagret bare økte og økte)

                Neste stopp ble øya Sawailau Island, ved øya Yasawa i Yasawa group, som ligger lengst nord vest i Fiji. Her var en grotte inne på øya som vi kunne svømme og dykke i, og så vi gjorde. Dagen etter var vi på besøk i landsbyen Nabukeru som lå like ved. Vi måtte da ta med oss en av våre kava-røtter, og så ble det Sevusevu på gulvet hos en gammel kvinne som var den lokale høvdingen, og så var vi velkommen til å gå rundt i landsbyen. Lørdag 20/9 var det tid for neste etappe, etter to netter ved Sawailau. Vi kjørte motor sør vestover i Yasawa group, det var over hodet ingen vind og speil blankt hav. (var veldig fint, for i følge kartet kunne vi gått tørrskodd mesteparten av veien). For de av dere som er like ung som pappa, så husker dere kanskje filmen «Den blå lagune» fra -80 tallet. Om de to barna som vokser opp på en øde øy sammen, etter et skipsforlis. Vi gikk igjennom den «Blå lagune» med båten , men dette er nå blitt et  turist anlegg, og da styrte vi lett unna eller med andre ord forbi. Vi ankret opp i Somosomo Bay på øya Naviti. Vi fant noen nydelige korallrev , kokosnøtter og mere Papaya.  Så gikk vi videre sørover til Tokatokanu Pass, og ankret opp utenfor Barfod Resort. Denne plassen er berømt for alle de store mantaene man kan snorkle med på høyvann, men ingen kom da vi var der. Og vi dro derfor videre til Navadra Island, der vi lå to netter uten å være på land. De store bølgene gjorde at vi ikke ønsket å prøve å komme oss opp på stranda på denne ubebodde øya.

                I skrivende stund har vi ligget en uke på Voda Point Marina. Vi har hatt båten på land for bunnsmøring, og storseilet vårt har igjen vært til reparasjon. Da båten kom opp på land fant vi også en sprekk i styrbord ror som måtte sveises. Nå er alt klart (og vi er slitene etter all jobbingen)og i morgen setter vi kursen videre vestover. Dette er et veiskille for oss! Mange båter svinger nå sørover mot Australia og New Zealand, og vi må ta avskjed med mange vi er blitt kjent med. Svenske Winili som vi stort sett har seilt med i 9 måneder vender nå nesen sørover, det samme gjør Cherry og Jeff på den amerikanske båten Grashopper. De har spilt kort med ungene, tatt de med seg i bassenget og hatt vannpistol krig med dem. Men i hvert fall svenske Liv og Beluga Free fra Hongkong skal samme vei som oss, det samme tror vi om den sørafrikanske katamaranen Skabenga, men de har vi ikke sett på et par måneder. Vi har nå 3500nm igjen før vi er på Filipinene, det tilsvarer 7 ganger Tromsø-Longyearbyen i distanse, og skal vi ha håp om og nå frem til Jul, må det gå unna og vi må ha værgudene med oss.