Daily Archives: september 7, 2014

Tonga-Where time begins.

Neiafu, Tonga 7/9-2014.

Hele familien med Vavau bak oss.

Hele familien med Vavau bak oss.

 

Tonga, where time begins.(hvor tiden starter) Dette er kongeriket som hvert år åpner nyttårsfeiringen. Vi krysset datolinjen den 22. august, og ligger nå plutselig 11 timer foran Norge.

                Men først noen milepeler: Rarotonga på posisjon 21.12,292 S og 159.47,082 V ble etter all sannsynlighet vårt sørligste punkt. Da vi passerte øya Niue på vei hit, passerte vi baksiden av jorden i forhold til huset vårt på Hundhamaren, det var like langt hjem både østover og vestover. Vi kan med andre ord si at nå er vi på hjemvei. Vi satte også ny dybderekord på vei hit, da vi krysset Samoabassenget viste kartet at vi hadde 8600 meter ned til bunnen under oss. Før neste stopp som blir Fiji, vil vi i tillegg seile over 180 graden, og vil dermed komme inn på jordas østlige halvdel. Så her står milepelene i kø!

                Vi kom hit lørdag 23/8, og fikk etter hvert sjekket inn (måtte betale overtid til toll og emigrasjon). Det var sterk vind her og vi lå en uke, nærmest værfaste inne i havna. Ikke at været var SÅ dårlig, men det fristet ikke å bevege seg ut av havna så lenge det blåste som det gjorde. Winili kom inn på mandag 9/9, de kom direkte fra Bora Bora.

                Den første uken ble brukt til spaserturer, litt shopping (ikke mye å bruke penger på her egentlig) litt kafe besøk og skole. Siden været har vært litt røft fra Bora Bora og hit til Tonga, har det blitt litt lite skole. Det er vanskelig både å lese og skrive når vi ruller i bølgene, da blir det mest muntlig skole. Den første uken her ble det derimot mulig å ta igjen det tapte, stort sett 2 økter pr dag, også lørdag og søndag. Vi var forrige søndag i kirken, og sangen her var helt enestående, mesteparten av menigheten møtes 2-3 ganger i uka for å øve, og en dirigent stemte opp menigheten og dirigerte sangen. Pappa lurer på om det er noe som heter 7-stemt sang, ja for i så fall var det det vi hørte! En tur i kirken i ulike trossamfunn rundt om i verden, godkjenner vi som skole god som noen og vi ligger nå godt i rute. Baard Robert har f.eks. akkurat lest ferdig Brødrene Løvehjerte, som han har lest høyt for mamma og pappa med veiledning og diskusjoner.

 Den 27/8 feiret vi pappas gebursdag. Det forløp på den måten at en intetanende pappa kjørte over(med gummibåten) til Winili for å spørre om de ble med på en kald øl på Mango kafe klokken 1600 (happy hour) for en enkel skål for jubilanten. Noe de bekreftet at de ville delta på. Da vi kom inn der klokken 1600 satt allerede, Imbi, Sylvia, Carsten og Trygve der ved et nydelig oppdekket bord. De hadde organisert gebursdagsselskap uten at pappa viste det, og tok hele regningen som en gave til pappa. Det ble en minneverdig kveld på flere måter. Det alle andre viste unntatt pappa, var at her på Tonga har de sin helt spesielle måte å markere dager på! Etter middagen ble det kake og lysblåsing og til sist fotografering. Og her har Mango kafe tydelig erfaring…………. Først bød den søteste av serveringsdamene pappa med ut på bryggekanten for fotografering (han kunne ikke si nei). Så kom flere av de ansatte for å bli med på bildet, at det var de store kokkene fra kjøkkenet som kom burde det kanskje fått en bjelle til å ringe, men den gang ei. Det endte med en flyge tur over rekkverket og på hodet i vannet for jubilanten. Som trøst hev de likegodt hun som er daglig leder på Mango i vannet ved siden av pappa. Mamma kjente som alle andre til hva som skulle skje, så hun hadde tørre klær og håndkle i sekken, og pappa tok det hele med et smil. Pappa takker herved begge parene på Winili for en flott «gave» og et hyggelig selskap.

 

 Den siste uken har vi sammen med Winili seilt litt rundt mellom øyene her. En flott skjærgård, nærmest som hjemme i Norge.

                Tirsdagen var pappa og Thor på besøk i Mariners Cave. En grotte hvor man må dykke ned 1,5 meter og så svømme 6-7 meter inn før man kan dukke hodet opp i en luftlomme inne i fjellet. De var der sammen med de fire (voksene) på Winili. At pappa var førstemann inn er vel ingen overraskelse, men at Thor ble nummer to inn det står det respekt av. Vi kan jo ta med at ikke alle kom seg inn i det hele tatt denne dagen. En utrolig opplevelse, i glassklart vann og sollys inn gjennom grotteåpningen ble det en trolsk stemning der inne. Og i vannet på utsiden svømte syngende hvaler som vi hørte så snart hodet var under vann.

                De to neste dagene, lå vi ved et rev som trolig er et av de flotteste vi noen gang har sett(og nå begynner vi etter hvert å bli kresen) Vi måtte svømme over revet som var svært grundt (0,6m på høyvann) for å komme på utsiden der fiskene og korallene var på det fineste. Over revet skylte 1,5 meter høye bølger, og det var ikke en selvfølge å komme seg over uten en skramme. Men vi var der alle, unntatt John Kenneth som hadde badeforbud pga. forkjølelse. Sistemann ut var Baard Robert sammen med pappa. På vei ut dyttet pappa BR gjennom de brytende bølgene og ut på det dype vannet på utsiden. På vei tilbake holdt de i hverandre, men ble slengt fra hverandre i en brytende bølg, da pappa fant igjen gutten i de skummende bølgene kom først en dykkermaske til syne. Og inne i maska strålte to øyne over et bredt smil. Pappa ropte at han måtte unngå å bli slått ned i korallene under oss når bølgene kom. Det var ingen mulighet for å svare, men med fortsatt bredt smil, kom tommelen opp og så forsvant han i neste bølge. De kom seg trykt inn. Og selv om vi nå snart har seilt med Imbi og Carsten i et år, og de kjenner guttene svært godt. Var nok også de imponerte over at BR kom ut der, og at han svømte rundt som en fisk der ute.

Mamma,Thor,Baard R, John K. Imbi, Carsten,Kristina og Jan. Rast på Tongas høyeste fjell.

Mamma,Thor,Baard R, John K. Imbi, Carsten,Kristina og Jan. Rast på Tongas høyeste fjell.

Nå er vi tilbake i»byen», vi fyller opp kjøleskapet og frukt/grønt nettene våre for neste seilas som blir på ca. 4 døgn. Vi forventer lite vind (for lite)og lite bølger. I dag søndag har vi vært på fjell tur, med Imbi og Carsten fra Winili og Kristina og Jan fra Liv. Liv er en svensk båt det også selvfølgelig. (Liv skal samme vei som oss, de skal til Hong Kong via Filipinene) Så vi håper å kunne se dem av og til på veien oppover) Fjellet heter Mount Talau, og er Tongas høyeste fjell med sine 131 meter. Det ble rasting på toppen av fjellet med nydelig utsikt over øygruppen Vavau, byen Neiafu og selvfølgelig havna med alle båtene. Vi regner med å sjekke ut av Tonga i morgen tirsdag, for å sette seil videre vestover.

Med hilsen oss i Pliosauren.