Daily Archives: april 19, 2014

Hiva Oa, innsjekking, tikier og frukt.

Atuona heter den største byen på Hiva Oa, den ligger i Traitors Bay, og dit ankom vi på ettermiddagen den 8/4-14. Våre svenske venner i Winili ankom en halv time etter oss, vi hadde snakket med de på satellitt telefonen og hadde avtalt å møte de der. De ankom da fra Galapagos, og hadde dermed brukt 3,5 døgn lengre tid over Stillehavet enn oss! (men de hadde fått mye fisk)Havna i Traitors Bay, var litt utsatt for bølger og det rullet derfor litt. Vi la ut anker bak, for å snu baugen mot bølgene, og første natta løsnet ankret bak, og vi drev inn i våre sveitsiske venner, det ble en times hardt arbeid midt på natta. Men etter hvert fikk vi båten tilbake på plass, og kunne sove litt igjen. Neste morgen la vi ut et tredje anker og siden lå vi på plass. I Traitors Bay regjerer to kvinner; Sandra har et lite servicekontor på kaia, der hun er agent for seilbåtene (ordner innsjekking og taxfree diesel), hun har internett, selger litt frukt, selger bøker og kaffe. Og på fire hjul regjerer Marie Jo. Alle seilbåters taxi og guide, det disse to ikke kan ordne, det kan ingen andre ordne heller. I Atuona var det butikker og spisesteder, post og bank, men en ting kunne ikke ordnes her og det var propangass(det må vi til Nuku Hiva for å ordne). Det første vi gjorde var å få de formelle papirene i orden, som Shengen borgere var dette fort gjort og kostet ingenting. Vi må nok gjennom dette en gang til på Tahiti, for her hadde de ingen tollere. Men nå er vi i vertfall lovlydige igjen, etter et kort men «litt» ulovlig opphold på Fatu Hiva. Vi tok selvfølgelig en rundtur på øya med Marie Jo, i hennes Pick Up med sittebenker og presseningtak over platten. Gutter og menn på platten, og damene inni. Mary Jo gav beskjed om at vi måtte medbringe poser eller bærenett, slik at vi kunne samle litt frukt på veien. Vi kjørte først opp for å se på «den smilende Tiki» en liten stein statue vi fant inne i regnskogen etter å ha gått et par hundre meter. Og mens vi gikk plukket vi Piripiri (rød pepper, supersterk). Så bar det på dårlige veier på tvers over øya, for å finne flere Tikier og spise lunch. På veien ble det mange stopp, for å ta bilder og for å plukke frukt. En utrolig kjøretur i tørt ørkenlandskap, gjennom store furuskoger og ned i regnskog og frodige dalfører. Under veis plukket vi først lime, så fant vi et stort papaya tre som var så høyt at vi måtte hugge ned treet for å nå frukten. Det ble vel 20 kg med papaya. I en sving på veien kuttet vi ned en bananplante og hev om bord en bananklase. Vi stoppet ved en liten butikk og kjøpte en pose med Kava (en grønn frukt som ikke må forveksles med den Kava som drikkes lengre vest i Stillehavet). Da vi kom opp på platået der de store Tikiene stod, glemte vi helt hva vi hadde kommet for. I trærne hang store grapefrukter og brødfrukter. Alle mann på plukking av frukt, vi sprang nærmest mellom steinstøttene uten å legge merke til dem. Vi lastet opp bilen med ca. 20 store grapefrukter og et par brødfrukter, før vi enset Tikiene, og fikk tatt nødvendige antall bilder og sett oss litt rundt. På vei dit vi skulle spise, stoppet vi og hev om bord 6 store kokosnøtter, og det første som ble gjort da vi stoppet på spisestedet, var å plukke en pose med stjerne anis. Etter et måltid med tradisjonell Polynesisk mat(geit,svin,tunfisk,ris og brødfrukt) bar det videre, og rundt første sving sto et stort mangotre, og gjett hva vi gjorde………… alle mann ut for å plukke. Det var en sliten og godt ristet gjeng som kom tilbake til båten på kvelden, med  fire store nett med frukt og pepper. I tillegg må vi nevne at ved hytta til Sandra vokser store trær med Pistasje (ikke de nøttene vi kjenner fra Norge, men saftige blå bær) og vi var stadig der og fylte en pose eller to. I et annet tre ved Sandras hytte hang store modne avocadoer. Og en kveld ved mørkets frembrudd var mamma på ferde……… med håven i den ene hånda og et bærenett i den andre klatret hun til topps. Hun gav seg ikke før nettet var fult. 15 avocadoer, og det er ikke slike som ligger i hylla til Coop, nei disse er vel nærmere en kilo tung hver og en av dem. På overfarten fra Galapagos var guttene litt bekymret for skjørbuk, vi hadde akkurat lest om Jens Munchs seilas til Hudson Bay(på leting etter nordvest passasjen), der nesten alle døde av skjørbuk. Som dere nå skjønner er ikke faren for skjørbuk særlig stor lengre det blir frukt nok. Ellers kan vi nevne at folk er utrolig hyggelige og imøtekommende, og selv om våre fransk kunnskaper er begrenset så greier vi oss helt fint. Mye takket være de lokales imøtekommenhet og brede smil. Vi avsluttet besøket i Atuona med en tur til gravlunden. Her ligger en av verdens største kunstmalere  under torva, og dette måtte vi ha med oss. Under en anonym men merket steinrøys ligger Paul Gauguin gravlagt. Og litt mindre anonymt ligger J.Brel gravlagt. (vi har aldri hørt om han, men han skal ha vært en stor sanger av Belgisk opprinnelse. Dere kan jo Google han.) Så dro vi videre den 14/4, med båten full av frukt.