Daily Archives: april 13, 2014

Fatu Hiva, Thor Heyerdals paradis (vårt også).

Vi ankom Fatu Hiva lørdag 5/4-14, klokken 0200 altså midt på natten. Selv om at vi har en uskreven regel om aldri å gå mot land for å ankre i mørket, gjorde vi her et unntak. Marquesas øyene har svært dypt vann rundt seg (200-300m fra land kan det være 4000 meter dypt)og ingen korallrev. Det var ingen bølger men sterke fallvinder på 20-25 knop fra skiftende retning under de nesten tusen meter høye fjellene. Men ankringen gikk supert, og nestemorgen våknet vi andre av Thor som sprang rundt i båten og ropte «vi ligger ved land».

                Etter en kort men god natts søvn, frokost og litt rydding og vasking skulle vi på land, men før vi rakk å få gummibåten på vannet kom Thierry fra Vanupieds innom og ønsket oss velkommen, og vi fikk litt nyttig informasjon fra han, om plassen og myndighetene. Her må vi skyte inn at vi ikke hadde lov til å gå til Fatu Hiva, da det ikke er mulig å sjekke inn her i mangel av offentlige myndigheter.

                Så ble det tur på land, landsbyen Hanavave, ligger i bukta med samme navn, og er en av øyas to landsbyer, den andre er Omoa, som ligger 4 NM lengre sør. Befolkningen bor i dag i disse 2 landsbyene, ca. 600 inb. i hver landsby. Før i tiden bodde det folk spredt over hele øya. Hele øya (de lavtliggende dalene) bugner av frukt, ubeskrivelige mengder……. Vi gikk oppgjennom dalen, og ville se om vi kunne finne Marqesas største fossefall, 200 fot (70m) høyt. Det fant vi ikke, men vi hadde en nydelig tur oppe i dalsidene, sammen med en australier, to tyskere og en brite fra en australsk båt. På veien ned til båten, kom en dame løpende bort til oss med favnen full av appelsiner, hun hadde observert våre matroser på vei opp dalen, og hadde plukket appelsiner og ventet på oss da vi kom ned igjen. På kvelden ble alle båter som lå i Baie Hanavave invitert hjem til en familie som serverte tradisjonell middag, det var mannskap fra 12-14 båter og folk fra hele verden, det var god mat og morsomt å bli kjent med så mye forskjellig folk.

                Neste dag hadde vi fått forklart hvor fossen lå, og gikk opp i fjellene igjen, vi fant fossen etter å ha gått på veier og stier i en times tid, og til motsetning til fossene i Kariben, så var dette en skikkelig foss. Det ble bading og hopping, og etter vært kom mannskap fra flere båter og en del lokale som også skulle bade. På vei oppover hadde vi vært innom en familie og «kjøpt» frukt, for en og en halv flaske rom, og en liter vin fikk vi så mye frukt som vi kunne bære. Da vi på vei tilbake kom for å hente frukten, ble vi invitert tilbake på kvelden til middag (de skulle ha 30 euro for oss fem). Det viste seg at våre venner fra den australske båten også var der da vi ankom på kvelden. På menyen sto helstekt gris, stekte bananer, ris, brødfrukt og fisk i kokosnøtt melk. Til dessert et bugnende fat med grapefrukt (søte og gode ikke beske slik vi får kjøpt i Norge) Da vi ankom ble selve hodet på grisen slengt på bordet, og våre gutter lo og ropte at grisehode det ville de smake. Alt var stekt i jordovn innpakket i palmeblader, 4 timer hadde stekingen tatt. Etter maten så vi på treskjæringene som mannen (Teiki Pahutoti)i huset drev med. Han laget Tikier, kopier av stein Tikiene som finnes på Marquesas.(Tiki er i følge Thor Heyerdal solguden som brakte folkene til Polynesia). Ingen av trefigurene var ferdige, men Teiki lovet å ha et par stykker ferdig neste dag, så vi skulle stikke innom for å se på de og kanskje kjøpe en. I sine bøker nevner Thor Heyerdal den gamle høvdingen og x-kannibalen Tei Tetua, og vi dristet oss til å spørre om de kjente til han? Og Teiki bekreftet at han var av hans familie og bekreftet at han bodde på andre siden av øya slik vi sa! (de stusset over at vi kjente til han)

                Neste dag dro vi oppover, og på forhånd hadde pappa tatt kopi av bildet av Tei Tetua fra en av Thor Heyerdals bøker, som han ga til familien. Teiki så på bildet og bekreftet at dette nok var Tei Tetua, og gav det videre til sine barn (to gutter og en jente). Jenta (Melanie) på ca.16 år, grøsset tydelig, og viste tydelig avsky for det hun bekreftet å være sin oldefar. Han spiste unge jenter sa hun med en grimase. (dette stemmer helt med Thor Heyerdals bøker). Vi kjøpte en Tiki og to klaser bananer(100 euro) fra familien Pahutoti, og så dro vi ut båten for å gjøre oss klare for å dra til Hiva Oa neste morgen. Og inne på brygga bak oss sto en stor informasjonstavle med bildet av Thor Heyerdal og ønsket oss god tur videre.