Daily Archives: februar 22, 2014

På øya Santa Cruz bor noen fantastiske»nordmenn».

Torvaldo Kastdalen fyller 44 år. Flankert av sin datter Annethe (15)og sin kone Luisa.

Torvaldo Kastdalen fyller 44 år. Flankert av sin datter Annethe (15)og sin kone Luisa.

Lørdag den 15.februar tok vi en taxi tur rundt på Santa Cruz. Vi så på skilpadder, gikk tur nede i gamle lava-elver (dype grotter i fjellet) og var oppe på fjelltoppene og så på kratre etter gamle (ca. 2 millioner år.) lavasjøer. Siste post på turen var å finne familien Kastdalen, etterkommerne etter Torvald og Marie Kastdalen som kom hit i 1935 med sin 10 år gamle sønn Alf.

                Drosjen kjente navnet, og det bar opp til en liten landsby 7-8 kilometer ovenfor byen. Her bor Kastdalen sier sjåføren og roper noe på spansk (som vi ikke skjønner)til en ungdom som sitter på en benk utenfor et stort gult hus. Ungdommen hiver seg på telefonen, etter et par korte samtaler på spansk kommer han bort til bilen og henvender seg til pappa. Nå snakker han engelsk; Det er ingen folk oppe på farmen sier han, mamma er bortreist i dag, og onkel er nede på hotellet. Dere kan bare dra ned på hotellet med en gang, onkel venter på dere! Pappa hopper ut av bilen og tar unggutten i handa; Så du er en Kastdalen? Ja jeg er sønn av Maria Kastdalen sier han. Det er bare kjøre ned til onkel, han venter dere gjentar han.

                Vi setter oss i bilen og kjører opp på farmen «Miramar»,  det er ikke noen fol der, vi tar noen bilder og setter så kursen mot byen og hotellet Estrella De Mar. Vi går inn i resepsjonen, og spør etter Torvaldo. Damen i resepsjonen smiler  og roper opp trappa, samtidig som at hun forklarer på dårlig engelsk at han kommer straks! Og så kommer han ned trappa, og vi får håndhilse på mannen som snakker godt norsk, Torvaldo Kastdalen. (svært godt til bare å ha vært 10 dager i Norge) Han peker inn i naborommet som ser ut til å ha vært frokostsalong en gang i tiden og sier; ja her kan vi sette oss. Så begynner han uoppfordret å fortelle sin og familiens historie, vi satt stille som mus og hørte på (vi tenker, hvem er denne mannen som setter seg ned på lørdagsettermiddag og bruker flere timer på fremmede nordmenn?)  Vi fikk høre så mye at vi ikke kan gjenta alt det her, og etter et par timer ble vi nesten ubekvemme av å ha trengt oss på og den gjestfrihet de viste oss. Vi mente det nærmet seg leggetid for de små, og takket for mottakelsen. Hvis dere vil kan vi møtes igjen, hvilken tid passer det? Jeg har en film og mange bilder jeg kan vise sa Torvaldo, og noen bøker. Vi var overveldet, og takket selvfølgelig ja til det og vi avtalte å være tilbake på mandag ettermiddag. Mandagen startet med film (dokumentarfilmen «Drømmen om Galapagos» laget av Stein Hoff, vist på NRK i 1985) Vi så første episode + den episoden som omhandlet familien Kastdalen. Det ble servert ost og brød, kaffe og smooties mens vi så på film og bilder. Vi satt i flere timer og skyldfølelsen for å ha trengt oss, ble bare sterkere og sterkere. Ved avrundingen av kvelden kom nærmest neste sjokk; I morgen må vi vel opp å se på farmen? Sa Torvaldo. Når passer det best? Mannen som til alt overmål fyller 44 år i morgen, setter av deler av dagen til å vise oss farmen sin??????

                Neste dag møtte vi opp klokken 1500, og skulle opp på «farmen» for å se og lære! Det viste seg at «farmen» var farmene. Når familien kom til Galapagos i 1935, fikk hver person 200 mål jord av staten. Dette betød for familien Kastdalen 800 mål, inkl. jorden til en svensk venninne av Marie. Siden hadde de fått 600 mål til, og så hadde de kjøpt til jord etter hvert. Torvaldos søster Maria har tatt over den opprinnelige farmen og besteforeldrenes hus, mens Torvaldo hadde fått den jorda som var kjøpt til etter hvert. Dette betød i praksis at Maria Kastdalen i dag har ca. 1400 mål og Torvaldo har ca. 1550 mål jord, i tillegg har deres mor to «mindre» farmer som hun stuller litt med i følge Torvaldo. De har mellom 150-200 naut på hver farm, i tillegg griser (ca. 150), høns. Bananer og kaffe.

Her drives svært gammeldags og tungvint. Ingen maskiner (en pick-up er det eneste), de må kjøre vann, håndmelking og slakting av gris hjemme på gården. Jorda er egentlig veldig fruktbar, men full av stein, og det vil kreve tungt utstyr for å få intensivert driften. Uten statstilskudd og andre subsidier har de en lang vei å gå! Men for et potensial! 

Da besøket på «farmen» var over hadde vi den store glede å få invitere Torvaldo med familie ut på middag! Det var jo tross alt gebursdagen hans. Etter middagen ble det kaffe og kake som overraskelse, med levende lys på kaka og gebursdags sang på Norsk følte vi at vi fikk gitt litt tilbake til denne hyggelige og gjestfrie familien.

Vi i pliosaurus.no, måtte spørre Torvaldo om det var greit at vi skrev om den varme mottakelsen vi fikk? Vi ville nødig starte et rush av besøkende til han, slik at det ble en belastning for han. Det er ikke noe problem sa Torvaldo, han forteller gjerne til de som ønsker å høre, og setter også stor pris på å få vedlikeholde norsken sin. Vi retter derfor en STOR takk til Torvaldo og hele familien, for denne minnerike opplevelse dette har vært for oss alle. Og til alle våre lesere: En tur til Galapagos, et opphold på Hostel Estrella De Mar og en tur med Torvaldo til «farmen» må være den ultimate opplevelse for en nordmann/kvinne.

For de som synes dette er spennende, fant vi en del om blant annet familien Kastdalen i en lørdagsutgave av DN. Sjekk denne linken: www.dn.no/d2/reise/article2295710.ece  og ellers vil vel boka til Stein Hoff :» Drømmen om Galapagos « være interessant.