Daily Archives: desember 19, 2013

Bocas Town, Bocas del Toro, Panama.



Bocas Town, er en liten søvnig by med ca. 4500 inb. Her er en blanding av sorte,hvite,indianere og kinesere. Og en mix mellom disse rasene i alle blandingsforhold, med unntak av kineserne. Kineserne driver butikkene og annen forretnings virksomhet, og ser ut til å holde på eget språk og kultur. Mange av de som bor her er avstamming av arbeidere fra den gang Panama kanalen ble bygget, de bosatte seg her når kanalen var ferdig(indianerne kom vel litt før). Dette området har siden midt på 1990 tallet hatt en eksplosiv vekst i turismen, mange amerikanere og andre utlendinger har slått seg ned å bygget hoteller, restauranter og marinaer etc. Problemet er at det offentlige ennå ikke har begynt å komme etter. Så det står advarsler mot drikkevannet, søplet flyter i gatene (rotter og gribber gasser seg i søppel midt inne i byen) og byplanlegging ser ut til å være fraværende. Men for oss er det greit nok! Selv om det ligger litt døde kakerlakker i butikkhyllene enkelte plasser. Mange fine butikker er det også, delikatessebutikker med Wasa knekkebrød, Arla fetaost, Abba sild i sennep , etc .etc.

                Her er puber og restauranter over alt hvor du går(kjører gummibåt), og dykking og bølgesurfing ser ut til å være populært her. Vi har fått handlet til jul…. noen julegaver og mat. Og i dag 19. desember blir det kake! I fjor fylte Baard Robert 5 år i Atlanterhavet, i dag blir han 6, og er i Panama. Kaka er klar, bare pynten mangler. Og baking har det vært de foregående dagene også! Mamma og guttene har bakt pepperkaker, kokosmakroner og havremakroner. Så har vi satt opp juletre , og ellers pyntet til jul. Nå håper vi bare at sola snart kommer så vi også får vasket oss til jul :-). Det er litt for kaldt (24 gr.C) og litt for mye regn til at vi helt trives, men fra i dag meldes 27.gr.C og sol fra klar himmel i en uke fremmover!

                Vi vil nok surre litt rundt i dette området en stund til, før vi setter kursen tilbake mot kanalen. Hvis vi skal si noe mere om hvor vi er, kan vi jo nevne vår posisjon, som er:  N 09 20.611 W082 14.344 Og hvor er så det?  Trondheim ligger på ca. 10 grader øst, og legger du til at vi er på 82 grader vest så har vi da lagt bak oss 92 av de 360 gradene rundt jorden, altså 1/4del. Og hva sørlig bredde angår, så er vi ca. 2 grader sør for Manila på Filipinene eller Bangkok Thailand. 2 grader er ca. 220 kilometer.

                Vi vet ikke når vi er på nett neste gang, og ønsker derfor alle våre lesere, venner og kjente en god og fredfylt Jul. Masse hilsener fra oss alle, John Kenneth, Baard Robert, Thor Alexander , Frank, Mamma og Pappa.

På vei til Bocas del Toro.

Da har vi ligget noen dager ved Bocas Town, og selv om været ikke er mye å skryte av( 23-26 grader og overskyet med en del regn) så har vi det fint. Da vi dro fra Shelter Bay, mandag 9 desember , var det sol og seilvind….. hardt kryss, dvs. motvind. Vi gikk for fulle seil og hadde 3-4 knop på gps, vesentlig mere på loggen, dette pga. sterk motstrøm. På ettermiddagen skrek det i fiskestanga vår, og med fulle seil var vi i tvil om det var mulig å få fisken inn! Pappa gikk opp i vinden så seilene blafret mens Frank tok stanga. Men uansett hvordan vi manøvrerte og snøret, så ble det bare mindre og mindre med snøre på snella. Pappa rullet til slutt inn forseilet, og strammet opp storseilet og så ble jernhesten i kjelleren startet opp. Mamma tok over kommandoen i båten, og pappa og Frank sprang rundt båten med stang og klepp. Kampen pågikk i en halv time, og vi skjønte at dette måtte være en storfisk! Og opp kom den til slutt, med et perfekt hugg med kleppen , var fangsten sikret. En tunfisk på 15-18 kg. (ja vi skal kjøpe oss vekt). Det ble ca. 8 kg renskåret fillet. Og vi tok bare det beste da vi har begrenset med fryse kapasitet! Det ble derfor bra med mat på krabbene også.

 

                Vi hadde planlagt å gå til Bocas Town for innsjekking, men fiskelykke og motstrøm forsinket oss så mye at vi bestemte oss for å stoppe under veis! Natt til tirsdag lå vi derfor i Laguna de Bluefield! Oppkalt etter en hollandsk pirat som holdt til der på 1600 tallet. (Blauwelt) Indianerne kaller det Bahia Azul. Vi lå tett ved land, og nær noen hus på påler. Vi fikk straks besøk av indianere i kanoer, som lurte på om vi hadde noe å gi bort. De fikk for det meste kjeks, men det de ønsket seg mest var brukte klær. Mamma sa at de kunne komme tilbake neste morgen, så kunne hun se hva hun hadde! Neste morgen fikk en gravid indianerkvinne med to små barn i båten et bærenett med barneklær for små for våre barn, og hun smilte fornøyd. Men de ville liksom ikke slippe oss, de sa ingen ting…..bare hang på rekka. Vi følte oss litt pinlig berørt av disse stille og smilende folkene, men til slutt slapp de taket og padlet hjem.

Vi gikk tidlig på morgenen tirsdag(0900, vi har ikke fast arbeid)og stoppet ved to øyer som heter Zapatilla Cays, her var det så fint at vi ble liggende et par dager. Fint skjermet av revene rundt, kritthvite strender og god plass. Her fikk mamma og pappa oppleve noe svært spesielt, de gikk en tur rundt øya, og på vestenden kom de over to park rangere (dette er nasjonalpark, og dette var to park vakter, trolig biologer), de drev å grov i sanda etter skilpadder/egg. Fra et 50-60 cm dypt hull kom ny-klekkede skilpadder opp ved menneskelig hjelp. Mange av eggene var ødelagte, men det var også mange levende unger. Mens den eldre grov opp ungene, gikk den unge assistenten fortløpende ned på stranda med ungene. Her ble de sjøsatt i brenninger som gikk høyt opp på stranda, det ble som rett fra egget og inn i en vaskemaskin. Mamma og pappa syntes dette så brutalt ut, men disse karene viste nok hva de drev med. Etter mye bading og moro, la vi så av sted mot Bocas Town!

Vi hadde ikke mer enn rundet det siste revet på vei ut før uværet brøt løs! 25 knop vind midt i mot, regn og minimal sikt. I tillegg 1-2 knop strøm i mot oss. Og med 3 meter bølger fra nord , og vind i fra vest, fikk vi en ordentlig reise. Vi prøvde å seile med kryssfokka, men vi vant svært lite på den måten, og måtte la motoren overta etter hvert. Vi kom oss etter hvert inn i le, og fant Bocas Town og ankringsplass. Og her ligger vi nå!