Daily Archives: desember 2, 2013

Shelter Bay Marina, og Panama City.

Vi kom hit til Shelter Bay, på onsdag 27. November. Moro og litt skremmende innseiling. Vi gikk etter anvisning fra havnekapteinen inn hovedporten til Colon. Dette er innseilingen til Panamakanalen, og vi måtte gi full gass og legge oss inn mellom store containerskip. Her ligger mange seilbåter (også en forlatt Kairos), det er 3 svenske båter med pensjonister. En Australsk katamaran med 2 barn, og en engelsk båt med en gutt. Torsdag benyttet vi til vasking og rydding, vi ventet jo Frank på besøk om et par dager. Fredag morgen dro vi med buss til Panama City, ikke så langt ( ca. 80 km) men det tok 6 timer. Vi sto i en og en halv time og ventet , og det var bussbytte i Colon. Colon er for øvrig en av verdens mest kriminelle byer, og vi er derfor raske med å komme oss over i neste buss. I Panama City bodde vi på et Hostell? Vi hadde et rom med 6 senger og dusj/toalett på gangen. Hostellet ligger i den gamle bydelen Casco Viejo, som også står på Unecos verdensarvliste. Vi hadde som første post på programmet å få mamma til en tannlege for å stramme strengene på tannreguleringen, og det tok oss et par timer og 30 usd i taxi. Så var det byvandring i Casco Viejo som ble avsluttet med en bedre middag for å markere mammas gebursdag. Litt etter midnatt natt til lørdag, dukket også Frank opp, og fikk seg en seng. Neste morgen ble det frokost og utsjekk/ hjemreise. Mens vi sto der i resepsjonen kom en asiatisk utseende jente og ville ha rom. Dessverre for henne hadde de ikke noen ledige rom, og i fortvilelsen ba hun om å få sitte ned en stund for å hvile. Det tok ikke lang tid før mamma fant ut at hun het Lea og var fra Filipinene. Hun hadde forlatt sin kinesiske mann i Honduras, da han ikke fikk reise videre pga. visumproblemer og hun hadde sittet 24 timer på buss til Panama City. Vi inviterte henne til å bli med oss på besøk, og nå er hun her. Det er jo kjempehyggelig for mamma med en jente om bord, og spesielt når hun er Filipinsk. Hun venter sin mann til Panama i dag, og reiser vel tilbake til Panama City i dag eller morgen! (det er helligdag her i dag og dårlig med busser). Da vi var tilbake i båten lørdag ettermiddag, ble det middag og tilhørende drikke. Det gikk som det måtte gå………..Frank var «sjø syk» det meste av søndagen, kun oppe for noen slurker cola.

Så smalt det igjen.

I går ettermiddag, var det bading…. pappa var med guttene i bassenget, og der gikk det som vanlig hett for seg. Guttene kjører slik show at de eldre rundt bassenget sitter og ler og er kjempe imponerte. Men så gikk det til slutt for fort, John Kennet skulle utføre baklengs salto fra bassengkanten, men han glemte å plassere føttene helt ute på kanten. Det ble baklengs salto så hodet smalt rett i betong kanten. Et stort kutt i bakhodel, en kjempekul, og en rød stripe nedover ryggen. Hadde vi vært i Norge, så hadde det vært legevakta neste, men ikke her! Pappa ble doktor og mamma sykepleier. (dette er jo ikke noe nytt! JK ble jo sydd i bakhodet for et par år siden på St.Olavs legevakt)  På St.Olav var det en ung lege som sydde sammen kuttet etter vasking og barbering. Mens legen (den unge) holdt på kom en eldre lege (tidligere bokselege i følge han selv) inn og kritiserte «ung gutten» for barberingen. Se her dette hadde du ordnet med hårlås og lim sa han og demonstrerte. Det ble denne demonstrasjonen som ble grunnlaget for pappas lapping av hodet. Litt klipping/barbering, så noen hårstrå fra hver side av kuttet trukket sammen over kuttet slik at dette lukket seg perfekt, og deretter kom mamma med en dråpe lim på «knuten». Det ble 3 slike hårlåser, og da var kuttet helt lukket og så fint ut. Til slutt la vi litt lyn lim over kuttet i lengde retning for sikkerhets skyld. (disse guttene kan jo plutselig begynne å bryte i senga igjen, slik de gjorde da vi limet øret til samme gutt). JK er inne forstått med at det blir noen dager uten bading, men når ventetiden er over, da blir det baklengs salto igjen sier han. Han er nå frisk som en fisk, og har litt skole med mamma.