Daily Archives: november 17, 2013

Portobelo eller Portobello?

Portobelo eller Portobello

 

Portobello eller Portobelo? Det skrives med en og to L er, alt etter hvor du leser, og det er kanskje slik at byen har en l og plassen(havna) har 2. Vi har tidligere brukt 2 l er, så får vi se hva det blir videre utover?

Puerto Bello, var navnet selveste Christopher Columbus gav bukta og havna da han den 2. november 1502, besøkte den på sin 4. og siste tur til «Vest-India». Navnet betyr: Den vakre havn. På spansk. Siden ble navnet kortet ned til Portobelo.

Spanjolene anla sin utskipningshavn for gull fra Mellom-Amerika i Nombre de Dios, som ligger noen mil øst for Portobelo, og som vi seilte forbi på vei hit fra Kuna Yala. Men etter en rekke piratangrep der alle ble drept og alt brent ned, bestemte den spanske kongen at Portobelo skulle bli ny havn. Og når vi leser/ hører historiene går navnene på piratene igjen. Vi har det siste året hørt og lært mye om Sir Francis Drake og Sir Henry Morgan. (begge pirater som ble adlet hjemme i England, av kongen selv. Dette fordi de som sjørøvere hadde spesialisert seg på å plage franskmenn og spanjoler.) De har selvfølgelig også vært her og gjort «rent bord». Det var Sir Francis Drake som utslettet Nombre de Dios i 1596, og Sir Henry Morgan gjorde det samme i Portobelo i 1671. Etter at byen San Felipe de Portobelo var anlagt i 1597. Totalt ble Portobelo angrepet av pirater 7 ganger og totalt utslettet flere av disse, men etter at de siste festningsverkene (de vi kan se i dag) var på plass stoppet angrepene. Byen hadde på slutten 3 festninger, der 2 av dem hadde 2 avdelinger, et batteri ved sjøen og et oppe i åssiden. Man kan derfor si at det egentlig var 5 festninger. 2 på vær side av bukta og en midt i byen. Vi har sett mange fort og festninger på vår ferd, men dette slår alle rekorder hva slagkraft angår. Byggverkene er ikke store og prangende, kan nærmest beskrives som murer med kanoner bak! Men kanonene! Må ha vært mellom 80 og 100 kanoner til sammen, og av de største vi har sett.

                Så hvorfor så mange kanoner og pirater? Jo mye av gullet (og andre verdifulle ting) fra Sør Amerikas stillehavskyst, ble fraktet opp til Panama City, og derfra fraktet over land og elver til Portobelo, for utskipning til Europa.

                Så hva snakker vi om? Jo mellom 1574 og 1702 står det i boka at det ble sendt 45 flåter med gull til Sevilla i Spania. De minste båtene hadde minimum gull for 30 millioner Pesos, etter datidens pengeverdi. Hvor mange skip en «flåte» består av finner vi ingen nøyaktige tall på, og de varierte nok en del, men ut fra bilder vi har sett, er det ikke utenkelig med mellom 30 og 40 skip.

Customs House, ligger den dag i dag midt i byen, det ble oppført i 1630 og er en formidabel bygning i 2 etasjer. Det sies at siden frakteskutene rakk kun en runde i året, ble huset for lite til tider, og det lå gull i dunger opp etter ytter veggene, og i tønner og kasser på området. Vi har ikke funnet tall på antall soldater totalt i Portobelo, men denne bygningen alene hadde 233 soldater på vakt til en hver tid.

Portobelo i dag.

Portobelo i dag er en liten skitten fiskerlandsby, søvnig og stille med sine ca. 4000 inb. Her finnes en minibank, fire kinesisk drevet butikker, kombinert mat og jernvare. Et 10 talls restauranter og et bakeri. Det er ikke så mye å foreta seg her, men det finnes da i vertfall et velfungerende internett. Og det ligger vel et 50 talls seilbåter her. Noen er forlatte (gjelder også en liten båt med Norsk flagg) en del tilhører mer eller mindre strandede folk, som jobber på land og bor i båten, og så er det slike som oss da, folk på tur og som bare er innom.

Hva gjør vi her?

Så hva gjør vi her? For det første så nyter vi det å kunne gå i en butikk igjen, og så er det jo like deilig å kunne slå seg ned i en restaurant med kald drikke og internett.(som dere ser, er det mest dagligdagse for dere noe stort for oss akkurat nå) Vi har i tillegg gjort oss litt kjente, truffet en del hyggelige folk og vært på to av festningene. Men dessverre har vi nå virkelig fått kjenne hva regntid i Mellom-Amerika betyr. Regn, regn og av og til sprutregn. Vi ligger på 85% luftfuktighet, og det sier vel litt at vi har måttet ta batteriene ut av røykvarslerne om bord, de melder brann konstant og det må være luftfuktigheten. Vi har til gode å være på land uten å bli gjennombløt, og klesvasken som har hengt 4 døgn under biminien er fortsatt ikke tørr. I går var vi på slang (trøndersk uttrykk for å stjele frukt i nabolaget) Bak den ene festningen oppe i ås siden fant vi for noen dager siden et sitrontre med modne frukter. Mamma og guttene rappet 30-40 sitroner, og proklamerte at nå har vi nok til neste år! Men i går måtte vi ha noe fysisk å gjøre (ut på tur) og pappa mente at en tur på slang var på sin plass. ( for 3 gutter som ikke har mulighet til å delta på slike aktiviteter med gutta i gata, er det viktig at foreldrene tar ansvar og veileder) Pappa hadde forslag om å lage limonade av sitronene og da trenges MYE. Så pappa og de to største av sted, med ryggsekk og plastposer. En time senere var de i tilbake med 173 sitroner i sekken.  Vi tok pressing av sitroner og matematikk i en og samme operasjon, mens mamma lagde middag. Vi presset ca.40 sitroner og fikk 7,5 dl. Saft. Vi blandet saften med vann i forholdet 1:10 og tilsatte like mye sukker som sitronsaft. Det smakte FRISKT. Etter litt mere matematikk, hadde vi regnet ut at vi får ca. 3 liter konsentrat av 173 sitroner, vi trenger 3 kg. sukker og ca. 30 liter med vann. Svaret blir da i underkant av 35 liter ferdig drikke! (og ryktene om at stjålen frukt smaker surt, ja de kan vi bekrefte)

En hyggelig dame fra Tromsø? Og internett igjen!

For to dager siden fikk pappa landlov alene (han rekker mere alene, og løper fort rundt for å finne nett, bank, butikker og annet) Siste post på programmet var internett, og han stilet mot en liten restaurant som han viste hadde nett. Damen bekreftet nettet, pappa kjøpte en øl, og satte seg ved et bord i 2. etg. Og bra nett var det! Men pappa manglet strøm, og plugget inn i en ledning på gulvet. Ikke noe strøm der, så han fulgte ledningen under bordene og ned trappa. Han måtte spørre dama om strøm. Det viste seg at hele 2.etg var uten strøm, kabelen opp var nærmest kappet i ei dør/luke. Og damen beklaget og sa at hun dessverre ikke kunne gjøre noe med det. Pappa så fortvilet på ledningen, det kalde øllet og på datamaskina. Jeg fikser det sa han, han fikk en sløv slakterkniv fra kjøkkenet og fant en rull med gjennomvåt maskeringstape i ei hylle under oppvasken og vips. Viftene i taket begynte å surre, data maskina og dama lyste opp og pappa var nok en gang kommet seg på nett. Det viste seg at dama som bodde på en av båtene ved siden av oss, hadde sett det Norske flagget, og selv hadde vært i Norge. Hun hadde fartet mye, var opprinnelig fra Venezuela og hadde bodd flere år i Norge og Sverige. I Norge bodde og jobbet hun i Gronegata (Grønnegata) i Tromsø. Hun hadde jobbet på Polar hotell (i dag Thon hotell). Verden er liten, øllet var godt, og denne gangen ble det også gratis J