Daily Archives: oktober 10, 2013

Hjelp, vi er blitt ranet!

Nei!    Nei!    Nei!      Ikke noe vold, ikke våpen og ikke blod. Bare et hyggelig møte med Kuna indianernes byråkrati. Det kostet oss 30 USD, i avgift til Congresso (Kunaenes selvstyre) for båt (10) og to voksene (10+10) for å få komme hit. Så skulle passene stemples med Kuna Yala stempel! Barna fikk gratis stempel, men de voksene, de måtte betale 110 USD hver for et stempel i passet. Så bar det videre til tolleren som skulle tollklarere skuta og gi oss seiling tillatelse, da han var ferdig stod det 193 USD på hans regning…… (Da måtte skipperen ta gummibåten ut i skuta for å grave frem mere dollars) nå er alt betalt og vi er frie som fuglen, men det kostet oss  USD 443, det vil si vel kr. 2 600,00. Og det føles som et ran! Og sprenger alle tidligere rekorder for innsjekkings kostnader.

                Turen fra Colombia gikk fint, lite vind (og bølger) gjorde at vi kjørte motor mesteparten av veien. Vi ble et døgn forsinket fra Santa Marta, dette fordi marinaen lurte oss mht. diesel. Vi måtte vente 6 timer på en tankbil med diesel, og når den var losset så stengte de like godt pumpa til neste morgen.

                Ja, vi har møtt ekte indianere, og dette ser ut til å bli spennende. Siden alt er nytt og ukjent for oss, vil vi være litt avventende med å beskrive samfunnet og folkene. Vi må lære å kjenne både folket og kulturen, før vi skriver for mye om dem. Men de vi har møtt er hyggelige, og vi klarer til en viss grad å kommunisere med dem. De snakker spansk (de skal også ha beholdt sitt opprinnelige språk) og vi har truffet 2 mann som snakket engelsk også. Kuna Yala er kysten av Panama, fra Colombias grense og nesten opp til Panamakanalen. (på den karibiske siden)  Panama tilhørte som tidligere fortalt den Spanske kolonien Grand Colombia.( Som Simon Bolivar frigjorde) Kuna indianerne føler i dag sterkere tilknytning til Colombia, enn til Panama. Og de handler derfor mye med colombianerne. De har et selvstyre( Congresso ) , og lever i dag i harmoni med Panamas myndigheter, men tilbake i historien har det vært flere blodige slag om selvstyre.

De bor for det meste ute på disse korallrevene, små øyer de minste kanskje 10*20 meter i størrelse, og 15-20 cm over havets nivå! Her kan vi skyte inn at høvdingen i hver bosetning er dommer og avgjør all uenighet og doms avsigelser. Hvis politiet må gripe inn i en konflikt, så er det for å bringe partene inn for høvdingen. Favoritt straffen for f.eks slagsmål eller å ha banket kona, er at den dømte må ta kanoen ut på revene å plukke døde koraller. Han kan f.eks dømmes til å hente 10 kanolaster med døde koraller, dette skal så tømmes inne på øya de bor på, for å vedlikeholde og heve denne over havet. De fleste padler eller seiler kanoer (uthulte trestokker), men noen har også båter med motor. En Kuna har ikke lov til å gifte seg utenfor Kuna stammen, ved tegn på kjærlighet utenfor stammen, vil den aktuelle indianer bli bortvist fra Kuna Yala. Ekteskap inngås straks en gutt og jente viser tegn på kjærlighet til hverandre. Om to 10 åringer blir tatt i å kysse hverandre, bærer det rett til høvdingen for giftemål! Og skilsmisse eksisterer ikke.

Navigeringen her er vanskeligere (svært mye) enn noe vi har vært borti før. Kartene er dårlige, de er gamle og har forskjellig datum. (datum= plassering i rutenettet). Vi kan derfor ikke stole på kartplottere og GPS, men vi har noen små kart i en guidebok som vi kan bruke. Men det viktigste er godt sol lys og mamma fremme på baugen til å peke og rope! (siden vi kom har det vært overskyet)For å komme inn til ankringsplassene, er det manøvrering på 2 meter dyp, og med bare noen få meters klaring i side til korallhoder og grunner. (skrekken er hvis ankret løsner på natta, i en regnstorm, vi vil da ikke ha noen mulighet til å ta oss ut i åpent farvann).

I går spiste vi fersk fisk til middag, en indianer pappa og en gutt på 4-5 år kom padlende med fem fisker og tre små hummer. (her blir vi avbrutt av noen indianere som kommer over med en kano, de vil selge Mola, indiansk håndarbeide)Vi kjøpte fisken for 10 USD, og Thor fikk en liten hummer av mannen. Gutten i kanoen fikk en Kvikk Lunch fra Freia sjokoladefabrikk av oss og smilte fra øre til øre. Fisken smakte meget godt, med revene gulerøtter og kokte poteter.

Vi trives og gleder oss til fortsettelsen……….og kommer plutselig tilbake.