Daily Archives: januar 13, 2013

Paradise Beach.

I går kveld rodde vi inn på stranda og grillet indrefilet av svin (import fra USA) og grønnsaker i solnedgangen mens barna badet. Når maten var klar rodde vi ut og dekket festbordet med levende lys (i tillegg til en knallrød himmel), rødvin og Cola. Det ble et nydelig måltide, og guttene avsluttet med en DVD film. I dag har vi gått 2-3 km, til Paradise Beach, for bading, litt mat og drikke og tilgang til internett. Vinden har nå gitt seg og da fremstår disse kritthvite strendene som mere attraktive. Vi regner med å sige sørover mot fjordene på sør øst siden av hovedøya i landet Grenada snart. Alle har det bra, og ingen lenkter hjem. Nå ser det også ut som redaktøren av nettsida mestrer det å legge ut bilder…….. noen kom i dag og flere vil følge når vi har netttilgang med kapasitet til å laste over bilder. (se bilder og video)

Oppdatert 1800 lokal tid. Det ble Bjellands fiskeboller i karrisaus, Mills potetmos og spansk bacon til middag i dag. Nå har Torbjørn og Telma fra Kairos kommet på besøk, det blir film og poppcorn.

En skippers oppgaver.

Tenkte å dele en utsjekking/innsjekking med dere. Det er kun skipperen som har lov til å gå i land i et nytt land, for å sjekke inn hos toll og politi. Først når alle pass er stemplet, kan de andre gå i land. Motsatt vei må skipperen også sjekke ut av landet. Vi har lært fra bøker og andre at man skal være velkledd og høflig ved oppmøte hos de offisielle myndigheter.

Utsjekking fra St.Vincent and the Grenadines forløp slik: Skipperen rodde i land alene i Chatham Bay, låste gummibåten til et tre med en wire, og la i veg til fots 3 km til hovedstaden Clifton. Han så et par slanger og en masse firfisler på turen. Stoppet å slo av en prat med en gammel mann som satt i grøfta og banket til pukk av gråstein med en liten hammer. Han jobbet noen timer på formiddagen og noen timer på ettermiddagen, og på en god dag kunne han tjene 40 kroner (20 EC  ( East Caribian dollars)). Når det var en km. igjen til hovedstaden kom en eldre hvit dame i en golfbil, og tilbød skyss, noe skipperen takket ja til. Toll/politi ble funnet på flyplassen, første stopp var en tolbetjent som satt så opptatt med å snakke med kona på skype, at skipperen til slutt måtte gi han en dytt for å få kontakt. Da kontakten var opprettet, fikk skipperen riktig skjema for utsjekk og begynte å fylle ut skjemaet. Navn,fødselsdato,kjønn,fødested og pass nr. på alle ombord. Siste havn før Union Island, neste havn, båt type, reg.nr på båt, farge, type materialer i skrog,lengde og bredde på båt, dybde og høyde, antall motorer og HK, antal påhengsmotorer og HK, bekrefte at alle er friske, tobakk,alkohol,våpen ombord. Så var det tilbake til betjenten, som smilte og stemplet mens han snakket med kona( han hadde høretelefonene på), så pekte han på ei dør, og sa at skipperen måtte banke på først. Her ble alle skjema og stempler kontrolert, før det måtte betales 75EC (150 kr). Så til politiet………. men der var det ingen, måtte vente 15 minutter før han kom, og da måtte først telefonen sjekkes (kunne jo ha kommet en tekstmelding). Så ble det stempling av pass med et smil, og til slutt…………. Han la frem en navneliste fra 7.dagers Adventtistkirken og ba om en aldri så liten donasjon og så var vi utsjekket alle mann. ( Han fikk 10 EC).

Da vi kom til Carriacou , var det innsjekking til Grenada. Etter som vi kom på ettermiddagen, og vi viste at de andre norske båtene lå i Tyrell Bay, gikk vi forbi Hilsborough som er innsjekkingsted og la oss ved de andre norske båtene. Dagen etter dro vi for innsjekking (10 minutter i en minibuss (10 EC for hele gjengen)). Skipperen gikk som vanlig til tollvesenet først, men her skulle det være politiet først! Så det var bare å finne politistasjonen. (skipperen var advart fra de andre norske båtene om at her var de vanskelige, en hadde måttet gå ut igjen og banke på døra for det hadde han glemt) Skipperen fikk et smil og et skjema, om enda mere omfattende en det han reffererte til på utsjekkingen over. Som farge på båten har har han alltid skrevet aluminium, men her fikk han beskjed om at aluminium ikke var noen farge, og at båten kanskje var grå? Skipperen satte en strek over aluminium, og skrev grå. Det skulle han ikke ha gjort, her i landet har man ikke overstrykninger på offisielle dokumenter måtte han vite. Nytt skjema og hele suppa på nytt, og så levere på nytt. Politimannen holdt på å gå igjennom taket da han leste at skuta lå i Tyrell Bay, innsjekkingen var jo i Hilsborough, og da måtte skuta ligge der. Etter en mange beklagelser, og tilbud om å hente skuta roet fyren seg ned, og det så ut til å gå bra, alle papirer og pass ble mottatt, men kom tilbake over disken i en fei. Skipperen måtte forstå at her hadde man med travle offisielle personer å gjøre! Passene måtte legges i samme rekkefølge som navnene var oppførte på skjemaet. Rekkefølgen ble ordnet og så gikk alt i orden. Så var det tilbake til tollbetjenten,  Da skipperen høflig henvendte seg i luka, fikk han bryskt beskjed om at hunn hadde noe Computer work, han måtte vente 5 minutter. Da skipperen var tilbake etter 5 min, var dama borte! Da hun dukket opp, var det rydding av kontor og sjekking av tekstmeldinger på telefonen, før hun fant ut at hun skulle sette seg ved luka, resten gikk greit, og etter nye 75EC,var vi alle lovlige gjester i Grenada.