Mallorca, Spania.

Nå har vi fått opp farten, på kryss mot vinden fra Sicilia. Men stort sett for seil. Vi hadde 20 min. Stopp på Korsika, men fortsatte da vi fikk beskjed om at det ikke var trykt der om natten. Flott seilas hit, men det vil fortsatt være motvind videre vestover. Så det blir skjevt og humpete på vei mot Spanias fastland. Vi kommer til bake med fyldig rapport om ikke lenge……..

Men vi kan avsløre at Middelhavet på ingen måte er fisketomt………fryseren full. Snart tilbake, alle i strålende humør.

Milazzo, Sicilia.

Det ble ikke Korsika på første etappe, bare 36 NM til Milazzo. Vinden var mot,mot,mot,og i tillegg swell fra vest. Men nå på Lørdag morgen ser det bedre ut, og vi får kanskje god vind etter hvert. Sitter i skrivende stund å venter på mannen i resepsjonen så vi får sjekket ut og betalt. Milazzo en fin by med en flott strandpromenade , og det ble en lang spasertur etter middagen og så tidlig i seng. Og autopiloten styrte flott hele veien hit. Det er ca. 260NM til sydspissen av Korsika, men om vi havner dit, ja de vet bare vinden. Plutselig tilbake.

Messina, Sicilia , Italia.

Da vi gikk fra Hellas, hadde vi værbildet klart. Nå Italia på 48 timer, eller ligge 5-6 døgn værfaste i Hellas. Vi bare måtte gå! Og 240 NM , på 48 timer skulle ikke være umulig! Vi fikk med en gang 15 knop i mot oss, og krysset oss vestover med lite fremdrift. Og det var tildels grov sjø imot oss. Men med solnedgangen stilnet det av, og vi motorseilte gjennom natten med et svakt vindpust fra nord. Med sola neste morgen kom også vinden , og selvfølgelig 15 knop i mot oss. Det ble å gå på kryss igjen. Men utpå ettermiddagen dreide det mer og mer nordlig og vi fikk bedre og bedre retning. Natta ble motor igjen, og på morgenen den 17/6 hadde vi pizzalandet i sikte, bare 3-4 timer til land. Da kuttet autopiloten vår igjen, og vi rotet bort litt tid på dette før vi innså at det ble  håndstyring videre. Så klokka 1430, kom vinden. Den kom helt i henhold til værmeldingen, men styrken stemte ikke. Vi hadde 25 NM, igjen til Messina på Sicilia som var målet. Men 25-28 knops motvind og grov sjø i sundet mellom “tåspissen på Italia” og Sicilia ble i meste laget! Vi måtte snu å gå sørover langs Sicilia, og fant til slutt en lun vik, ved Taromina. Der lå vi flått, selv om vi hadde noen fallvinder som røsket godt i båten.Vi hadde på det meste 39 knops vind, men bare i korte perioder. VHFen pep om kulingvarsel over hele Italia, og alle båter søkte mot land/ trygg havn.

I går Torsdag gikk vi så opå til Messina, hvor vi nå ligger. Vi orker ikke gå i detalj, men autopiloten ser nå ut til å virke igjen. Vi vil gå videre herfra i dag, men vet ikke helt retningen, da vinden er litt vanskelig for tiden. Men Sardinia er ønsket som neste landkjenning. Alt et vel og alle ved godt mot. Plutselig tilbake.

Siste havn i Hellas, Italia neste.

Siste havn i Hellas, idyllisk plass.

Siste havn i Hellas, idyllisk plass.

Hellas på to uker.

Ankom Nisos Symi på ettermiddagen den 3/6, og la oss i en bukt ved en liten landsby utenfor selve tettstedet Symi. En idyllisk liten bukt, med kritthvite mur hus og tørre fjellsider med spredte buskvekst i dype grønnfarger. For første gang på turen kan vi si at dette var akkurat det vi hadde forventet, akkurat som alle bildene vi har sett fra Hellas.

Neste dag tok vi «bussen» til byen Symi, for å sjekke inn, og på bussen kom også ei asiatisk utseende dame med ei lita jente på hånda. Og dermed hadde vi lokalguide som pekte ut minibank,toll,politi og kystvakt for oss, og da gikk innsjekkingen i en fei. Siden var vi innom butikken til den Filippinske dama og hennes Greske mann. Vi handlet litt hos dem,hos bakeren og spiste litt på en nettkafe før vi tok bussen til å bake til «vår» lille bukt. Ved siden av oss lå en liten Hollandsk registrert båt med et par pensjonister i, og på morgenen hadde vi forhørt oss med dem om bussholdeplass og timetabell. På ettermiddagen dro pappa over til «Elsa» Elisabeth og Henk. Det viste seg at de hadde bodd 8 år i Hellas, nærmere bestemt Aigina rett utenfor Athen. Og siden de hver sommer hadde seilt rundt mellom øyene i flere måneder, kunne vi ikke funnet bedre los. Henk pekte ut koselige havner i alle retninger, og etter 10 minutter hadde pappa plottet inn 6-7 plasser  på veien mot Athen og Korintkanalen. De anbefalte oss på det sterkeste at vi ikke gikk til Athen som vi hadde tenkt, men at vi la oss på «deres øy» Aegina og tok hydrofoil inn til Pireus ved Athen. En tur som tar 40 min.

Dagen etter dro Thor og pappa inn til byen for å sjekke ut/sjekke oss videre. Mamma hadde utstyrt dem med tørrfisk, fiskesaus(hjemmelaget Fillipinsk mat) og brev som skulle overbringes dama i butikken! Damen var ikke der, men de fikk overlevert pakken til hennes mann og sjekket ut hos kystvakta. De skulle også kjøpe med litt brød før de dro tilbake, og gikk tilfeldigvis forbi butikken til den filippinske dama og hennes mann. Og de ble ropt inn av mannen som ikke kunne la dem gå hjem til mamma uten en gjenytelse…..  Det ble poser med øl, Juice,paprika og flere kilo nydelige aprikoser osv. Han viste ikke hva godt han skulle gjøre for oss.

Så buss tilbake, opp med ankeret og kurs mot øya Nisyros og landsbyen Paloi. Og et par timer foran oss lå Elsa og Henk. Da vi ankom så vi med en gang hvilken perle av en øy dette var. Kvelden ble tilbrakt om bord hos Elsa og Hank, med god drikke og hyggelig prat. Neste dag leide vi bil, og kjørte rundt på alle øyas veier. Besøkte havner og byer i fjellene, kjørte ned i øyas vulkankrater og spaserte ned i bunnen av krateret. Det var boblende slam og svovel damp, bakken var så var varmt at det varmet gjennom skosålene. Guttene likte ikke lukta, det luktet «promp» men moro det var det. Siste post på programmet var den største byen på øya, Mandrakis. Der ble det mat, byvandring, besøk i kirka oppe på klippen over byen og en 2500 år gammel festning. Vi var på Nisyros fra 5 til 7 Juni.

7-9/6 Lå vi på Nisos Amorgos (ett døgn værfast pga. Swell og sterk motvind)

9-10/6 Lå vi på Nisos Paros (her møtte vi 3 lett brisene trønderdamer på shopping, de skranglet sammen penger til kveldsmat……. En flaske Baylies og en flaske Tequila. Ja vi tenkte nok vårt)

10-11/6 Lå vi på Nisos Kea

Så den 11/6 på ettermiddagen ankom vi Nisos Aegina, og byen med samme navn. Vi fikk kaiplass og sprang på land. Vi fant hurtigbåt terminalen, besøkte et Museum og en 2500 år gammel tempelruin før det ble middag og litt byvandring og så i seng.

Fredag 12/6 sto Akropolis øverst på lista. Frokost klokka 0700, hurtigbåt klokka 0800.

Båten gikk 32-33 knop, noe guttene kåret til personlige rekorder i fart på havet. Etter noen hundrede meter langs veien i havnebyen Pireus fant vi bussen vi lette etter. Toetasjes buss uten tak, for 20€ kunne hele familien kjøre rundt i Athens gater hele dagen hvis vi ville. Så bar det opp til Akropolis. Byggverkene imponerer selvfølgelig alle, historiene og alderen imponerer også, men kø,kø,kø….. 30min for å få billetter, og så 30 min for å slippe gjennom porten. Etterpå ble det gåsegang på glatte steiner rundt i folkemylderet. Men det er vel prisen å betale for å besøke en av verdens desidert største og mest berømte turistattraksjoner/historiske plasser. Vi har vært der.

Så var det mat og på bussen igjen, på første sete med nesen mot ruta satt guttene. I løpet av et par timer fikk vi sett alle større viktige bygninger og plasser. Parlamentet, Zeus Palass, Olympiske stadioner, biblioteket med en tenkende Sokrates på utsiden(akkurat som i skoleboka til Thor) og flere museer og andre herskapelige bygninger. Vi returnerte til båten vår på ettermiddagen etter en varm og hektisk dag. Det ble forholdsvis tidlig kveld, neste morgen skulle vi videre.

13/6 startet med en rask handletur på mamma og pappa, guttene sov da de sprang på land. Frukt og grønt, ferskt brød, yoghurt og noe annet småtteri og så tilbake til 3 våkene gutter. Vi slapp kaikanten og satte kursen mot Korintkanalen før frokosten kom på bordet. Så klokken 1400, etter å ha betalt 250€ i avgift, gikk vi gjennom den 5 km lange og 43 meter brede kanalen og vips så var vi på vestsiden av Hellas. Det var vanskelig å finne ankerplass denne kvelden og etter å ha vært innom tre små (for små) havner ble det til slutt ankring på øya Nisis Trizhoina. Det var over midnatt da ankeret traff bunnen, og feil i kartene våre gjorde ikke denne ankringen i mørket akkurat enklere. Men det ble noen timers søvn, før vi gikk videre allerede klokken 0700 på morgenen 14/6. I skrivende stund ligger vi på øya Nisos Kefalonia, langt vest i Hellas. Dette er siste stopp for oss her, vi skal prøve å laste opp det vi har skrevet på nettet, kanskje kjøpe en middag eller to, laste ned værmeldinger og bytte olje på motoren før vi glir videre (et ytterst lite værforbehold her).

Kursen settes så mot Pizza landet og vi forventer ca. 2 døgn i havet før vi kan regne med å kjenne duften av pizza. Selvfølgelig avhengig av vær og vind.

Avslutningsvis kan vi si at det har vært lite vind (som forventet), og det har vært motor og motorseiling hele veien. De gangene det har vært vind, har vi hatt den midt i mot oss. Siden vi ligger litt etter skjema, har vi ikke tid til å krysse oss frem, men vi håper nå på litt bedre forhold… De rolige forholdene (ingen vind, ingen bølger) gjør at vi nå kjører to lange økter med skole om dagene, og siden de fleste bøker for lengst er «oppbrukte» går vi på repetisjoner, alternative bøker og skjønnlitteratur.

Plutselig tilbake, hilsen en strålende opplagt gjeng i Pliosauren.

 

 

 

Vi rømte fra Tyrkia…………….

Den 25. Mai klokken 1000 fikk vi båten, den fløt allerede på vannet da vi kom ut til frakteskuta. Vi klatret om bord og fant fort en noen skader på dekk, forårsaket av «løse» akter stag som tydelig hadde slengt rundt omkring. Det filippinske mannskapet på fraktebåten kunne stolt fortelle mamma at de hadde vasket alle båtene før levering. Det viste seg at de hadde ligget i en Indisk industrihavn og blitt totalt nedstøvet. Da vi kom inn til land så vi at hele riggen fortsatt var svart av støv og dritt. Vi satte i gang vasking, og kom oss 2/3 deler opp i masta (12m)men da var det ikke vanntrykk til å gå høyere med slangen. Vi sendte på dette tidspunktet flere e-poster til den Nederlandske befrakteren, som sa seg villig til å hjelpe oss med vaskingen. Samtidig dukket det opp en smarting som sa han enkelt kunne reparere vår autopilot for en billig penge. Han plukket ut autopiloten og tok den med seg, den skulle han komme tilbake med neste dag.

Da pappa hang oppe i masta og vasket, fant han mere skader fra transporten. Det var tydelig at løfteåket/kjettinger hadde vært borti øvre babord vant (aluminiums stag som holder vairene ute fra masta)og skadet dette. Det var skadet slik at det nå hadde fått en sylskarp kant, kvass nok til å kutte opp seilet hvis det skulle slå borti! Det ble rapport med bilder til befrakter, forsikrings selskap og agent på e-post. Og til båtprodusenten for å skaffe pris på nytt vant. Vi hadde på nettene noen små regnskurer, akkurat nok til å spyle dritt fra toppen av riggen slik at dekket var svart nesten hver morgen og derfor måtte vaskes på nytt. Og autopilotmannen ja han ringte vi et par ganger om dagen; måtte bestille deler fra Istanbul, deler forsinket, kan ikke repareres likevel, skal fikse det, i morgen, i morgen……….

Ikke dukket det opp noen for å vaske båten, og ikke dukket autopiloten opp! Vi kan si at frustrasjonen bredte seg, og vi bare måtte ta aksjon (da vi lå på hotell med frokost, betalte vi ca. 450 kr. pr. døgn. Med båten i marinaen, uten strøm betalte vi ca. 800 kr. pr døgn ). Lørdag morgen 30/5, sjekket vi ut fra marinaen og skulle sette kursen mot Marmaris. Men da vi skulle kaste løs, ringte autopilotmannen (vi hadde egentlig avskrevet både mann og autopilot)og sa han var på vei, og at han hadde løsningen på vårt problem! Han hadde med en «ny en» og sammen med en annen kar monterte han denne, men fikk ikke ting til å virke. Han måtte ringe en venn…….. og etter 20 minutter dukket det opp en mann med Reymarine på ryggen og på verktøykista. Etter flere skiftede deler og til en pris 5 ganger det vi var forespeilet hadde vi plutselig autopilot.

Hovedgrunnen til at vi gikk til Marmaris var at der holder den Tyrkiske agenten til som vår båtbefrakter bruker . Vi dro dit for å ta «rotta» på henne. Og Mandag 1/6 gled vi inn på «hennes marina» etter en natt på anker utenfor selve byen. Hun kom raskt om bord, ville ha rapport om skader, og bilder slik at hun kunne ta det med befrakteren. Vi sendte rapport og bilder i en fei……..nå skulle det bli ordning med rigg og vasking. Rigger skulle komme neste morgen, og vaskere skulle det også komme!

Neste morgen fikk vi en gledelig e-post fra Holland, befrakteren ba om konto nr? Vi skulle få tilbakebetalt 500,00 USD for vaskingen vi selv hadde gjort på marinaen i Fethye. Klokka 1000 sendte vi e-post til agent og befrakter og etterlyste vaskere og riggere, hvorfor dukket de ikke opp? Klokka 1200 ringte vi agenten og fikk til svar at riggerne ville komme klokka 1430, men vaskere fikk vi ikke siden befrakteren allerede hadde betalt oss for å vaske selv????????? Det ble en ny e-post til Holland om vasking, og svaret kom umiddelbart. Båten SKULLE vaskes av agentens folk, og de skulle betale. Det var en ganske så skarp melding til agenten faktisk. Så klokken 1500, ringte en rigger og sa at han kom klokken 1600. Og klokken 1630 dukket så endelig riggeren opp, en smilende tyrker ved navn Hassan. Han ga oss et kort med tlf.nr på, forklarte at de hadde mye å gjøre og lurte på hvor mange dager vi skulle ligge der. Neste morgen sjekket vi ut og regelrett rømte.

(pappa var oppe i riggen og filte til vantet! Vi ordnet også andre ting i riggen og vasket dekket en gang til. Vi har sendt to e-poster til vår franske båtbygger, om pris på nytt vant men ikke fått svar. Vi har ikke vært mere i kontakt med agent/befrakter, men Seven Star Yacht Transport i Holland virket oppriktig lei seg for vårt trøbbel. Så vi forventer en kompensasjon både for vasking og skader, men enn så lenge har vi ikke pris på skadene…….. så vi har ikke gjort mere med det. Autopiloten ser ut til å virke, men parameterne den styrer etter er ikke slik vi hadde før, og den virker ikke like sterk som før. Men den gjør da en jobb, og da tør vi ikke røre den mere! )

Tyrkia var ellers en grei opplevelse, utrolig billig frukt/grønt av topp kvalitet. Et helt greit land, men det er ikke slik at vi MÅ tilbake.

3/6-2015 på formiddagen satte vi kursen mot Hellas, og etter tips fra en Engelskmann var det øya Nisos Symi som var målet, og det er neste historie.

 

 

 

 

Symi- Hellas

Endelig Europa ( skjønner ikke at EU vil ha Tyrkia inn i fellesskapet). Tyrkia var et lite “nightmare” for oss, og vi regelrett rømte. Nå sitter vi på en fin liten bistro på bryggekanten her i Symi og koser oss. Vi skal snart komme tilbake med en fyldig rapport fra Tyrkia, men i dag skal vi bare nyte livet i Europa, kald drikke og varm mat og kose oss.

Lossing i morgen mandag?

Klokka er 1800 her og det er søndag kveld. Vi ser på nettet av MV Lena J er en halv time fra  Fethiye , og da tror vi på lossing fra i morgen tidlig. Rekkefølge og fart vet vi ingenting om nå, men vi har gode forhåpninger om at vi har Pliosauren i hende i morgen ettermiddag. I dag lå vi lenge, etter en kveld med rødvin/lørdagsgodt og MPG til langt på natt i går. Bare Thor og mamma fikk med seg resultatet, at Norge ikke vant lever vi godt med. Men at svenskene vant, ja den er verre å svelge.

I går var vi på fottur oppe i fjellet å så på gamle katakomber, som var huggen inn i fjellsiden. Pappa hadde lest seg litt opp på forhånd, og det ble litt geologi/historie og religionsundervisning der oppe i fjellsiden på matrosene. Da vi kom til selve konstruksjonen, beskrev pappa arbeidene etter beste evne. Stilaser og plattformer , verktøy og metoder og til slutt ble det gjettekonkuranse på hvor gamle disse katakombene var uten at tippingen kan sies å ha vært særlig presis. Men pappa hadde svaret, disse er 2400 år gamle………. Da kom de kjapt fra John Kenneth “pappa tror du Røde Robert har vært her?”.

Røde Robert er nok en levende legende i bergverk , men at han hadde vært her å hugget i fjellet på den tiden, ja det ble vi enige om at det var lite sannsynlig. Men umulig er det kanskje ikke, med den karen. John Kenneth var vel 3 år da vi forlot Svalbard, og likevel falt tankene på Røde Robert………

I dag har det vært lekeplass,skole og kebab middag, vi gleder oss til å spise frokost i morgen tidlig oppe på taket her, da ligger nok Lena J og båtenvår ute på bukta her. Og vi har også fått lagt av ny autopilot hos en lokal forhandler i nærheten her, og håper de har tid til å bytte den ganske kjapt når vi bare har skuta på vannet.

Plutselig tilbake.

Fethiye,Tyrkia

Så er vi i Tyrkia, etter 10 dager i Norge. Hjemme i Norge var det fryktelig kaldt men det var allikevel hyggelig med en visit.Vi kom hjem til velstelt hus og hage, og et kjøleskap med hjembakt brød, pålegg og en bøtte med høyt ønsket Trøndersodd. Vi rakk både å besøke og få besøk av venner og kjente, og spesielt morro var det vel for farmor og farfar å få besøk av matrosene de ikke hadde sett på nesten to år. Reisen til Tyrkia startet fra Værnes på Tirsdag kveld 1840, og etter en fem timers mellomlanding i Kjøbenhavn, bar det videre til Istambul med Pegasus air. Og onsdag morgen nytt fly videre til Antalya. Derfra tok vi taxi to timer til Fethiye, hvor vi nå ligger på hotell, nede på bryggekanten i gamlebyen.

Da vi dro fra Trondheim, var det i følge planen i dag, 23/5 som var beregnet ankomst for båten vår til Fethiye. Dette har selvfølgelig endret seg, og i skrivende stund er det i morgen ettermiddag som gjelder( i følge marinetraffic.com som vi stadig sjekker så ser det for oss ut som det kan komme ytterligeer forsinkelser).

Men vi lider ingen nød mens vi venter, god og billig mat og mye å se på. I går var vi på heldagstur med safari jeep, inne i landet og oppe i fjellene. Så på katakomber, ørret farmer, var inne i en canyon på gangbroer over fossende vannmasser og fikk oss en god lunsj. Vi var vel egentlig ikke kjempe imponerte! Vi blir nærmest litt betenkte over oss selv………… har vi opplevd så mye de siste årene at vi er i ferd med å bli litt kravstore mht. opplevelse? Tror nok svaret er tja, kanskje.

Vi har rukket å spise kebab, middelhavs fisk, ørret og masse grønnsaker,og oliven i ulike former. Maten er i hverfall herlig. I dag skal vi møte vår lokale agent, og så ta oss opp i fjellet bak hotellet her der det ligger noen katakomber.

Snart tilbake.

Suratthani, venter på mini Van.

Her sitter mamma og guttene og venter på minibussen. Med I-pad og Fjasbok går ventetiden fort.

Her sitter mamma og guttene og venter på minibussen. Med I-pad og Fjasbok går ventetiden fort.

Etter 5,5 timer med buss fra Phuket Town, ankom vi i går ettermiddag Surattani og fant oss et billig hotel. Faktisk samme hotel som pappa bodde på for nærmere 20 år siden da han sist var i byen. Fem senger på rommet og enda flere kakerlakker på badet. Var en snartur ute og spiste middag, samt at vi alle fikk klippet håret før det bar i seng. Var ikke bare bare å få 3 energibunter til å sove klokka 20, etter å ha halvsovet på en buss hele dagen.

I dag var vi tidlig oppe, og pappa var ute 0730 for å kjøpe togbiletter til Bangkokk. Men siden det har vært langhelg (1.Mai) var det særdeles dårlig med billetter. Vi har nå endt opp med minibuss. Så i skrivende stund har vi to timer å vente til bilen kommer å plukker oss opp. Vi sitter på reisebyrået, her er gratis nett, aircondisjon og 7/11 i nabolaget.

For de som er ivrige så kan dere prøve å følge fraktebåten( med båten vår ombord) på : www.marintraffic.com . Vi sjekket i går, og da var den utenfor dekning for satelitt overvåkningen , men var på vei mot Maldivende med god fart( 18 knop). Båten heter : Lena J , og er et container og tungløftskip.

Alt vel, og friskt mot. Neste stopp er Bangkokk.