Hiva Oa, innsjekking, tikier og frukt.

Atuona heter den største byen på Hiva Oa, den ligger i Traitors Bay, og dit ankom vi på ettermiddagen den 8/4-14. Våre svenske venner i Winili ankom en halv time etter oss, vi hadde snakket med de på satellitt telefonen og hadde avtalt å møte de der. De ankom da fra Galapagos, og hadde dermed brukt 3,5 døgn lengre tid over Stillehavet enn oss! (men de hadde fått mye fisk)Havna i Traitors Bay, var litt utsatt for bølger og det rullet derfor litt. Vi la ut anker bak, for å snu baugen mot bølgene, og første natta løsnet ankret bak, og vi drev inn i våre sveitsiske venner, det ble en times hardt arbeid midt på natta. Men etter hvert fikk vi båten tilbake på plass, og kunne sove litt igjen. Neste morgen la vi ut et tredje anker og siden lå vi på plass. I Traitors Bay regjerer to kvinner; Sandra har et lite servicekontor på kaia, der hun er agent for seilbåtene (ordner innsjekking og taxfree diesel), hun har internett, selger litt frukt, selger bøker og kaffe. Og på fire hjul regjerer Marie Jo. Alle seilbåters taxi og guide, det disse to ikke kan ordne, det kan ingen andre ordne heller. I Atuona var det butikker og spisesteder, post og bank, men en ting kunne ikke ordnes her og det var propangass(det må vi til Nuku Hiva for å ordne). Det første vi gjorde var å få de formelle papirene i orden, som Shengen borgere var dette fort gjort og kostet ingenting. Vi må nok gjennom dette en gang til på Tahiti, for her hadde de ingen tollere. Men nå er vi i vertfall lovlydige igjen, etter et kort men «litt» ulovlig opphold på Fatu Hiva. Vi tok selvfølgelig en rundtur på øya med Marie Jo, i hennes Pick Up med sittebenker og presseningtak over platten. Gutter og menn på platten, og damene inni. Mary Jo gav beskjed om at vi måtte medbringe poser eller bærenett, slik at vi kunne samle litt frukt på veien. Vi kjørte først opp for å se på «den smilende Tiki» en liten stein statue vi fant inne i regnskogen etter å ha gått et par hundre meter. Og mens vi gikk plukket vi Piripiri (rød pepper, supersterk). Så bar det på dårlige veier på tvers over øya, for å finne flere Tikier og spise lunch. På veien ble det mange stopp, for å ta bilder og for å plukke frukt. En utrolig kjøretur i tørt ørkenlandskap, gjennom store furuskoger og ned i regnskog og frodige dalfører. Under veis plukket vi først lime, så fant vi et stort papaya tre som var så høyt at vi måtte hugge ned treet for å nå frukten. Det ble vel 20 kg med papaya. I en sving på veien kuttet vi ned en bananplante og hev om bord en bananklase. Vi stoppet ved en liten butikk og kjøpte en pose med Kava (en grønn frukt som ikke må forveksles med den Kava som drikkes lengre vest i Stillehavet). Da vi kom opp på platået der de store Tikiene stod, glemte vi helt hva vi hadde kommet for. I trærne hang store grapefrukter og brødfrukter. Alle mann på plukking av frukt, vi sprang nærmest mellom steinstøttene uten å legge merke til dem. Vi lastet opp bilen med ca. 20 store grapefrukter og et par brødfrukter, før vi enset Tikiene, og fikk tatt nødvendige antall bilder og sett oss litt rundt. På vei dit vi skulle spise, stoppet vi og hev om bord 6 store kokosnøtter, og det første som ble gjort da vi stoppet på spisestedet, var å plukke en pose med stjerne anis. Etter et måltid med tradisjonell Polynesisk mat(geit,svin,tunfisk,ris og brødfrukt) bar det videre, og rundt første sving sto et stort mangotre, og gjett hva vi gjorde………… alle mann ut for å plukke. Det var en sliten og godt ristet gjeng som kom tilbake til båten på kvelden, med  fire store nett med frukt og pepper. I tillegg må vi nevne at ved hytta til Sandra vokser store trær med Pistasje (ikke de nøttene vi kjenner fra Norge, men saftige blå bær) og vi var stadig der og fylte en pose eller to. I et annet tre ved Sandras hytte hang store modne avocadoer. Og en kveld ved mørkets frembrudd var mamma på ferde……… med håven i den ene hånda og et bærenett i den andre klatret hun til topps. Hun gav seg ikke før nettet var fult. 15 avocadoer, og det er ikke slike som ligger i hylla til Coop, nei disse er vel nærmere en kilo tung hver og en av dem. På overfarten fra Galapagos var guttene litt bekymret for skjørbuk, vi hadde akkurat lest om Jens Munchs seilas til Hudson Bay(på leting etter nordvest passasjen), der nesten alle døde av skjørbuk. Som dere nå skjønner er ikke faren for skjørbuk særlig stor lengre det blir frukt nok. Ellers kan vi nevne at folk er utrolig hyggelige og imøtekommende, og selv om våre fransk kunnskaper er begrenset så greier vi oss helt fint. Mye takket være de lokales imøtekommenhet og brede smil. Vi avsluttet besøket i Atuona med en tur til gravlunden. Her ligger en av verdens største kunstmalere  under torva, og dette måtte vi ha med oss. Under en anonym men merket steinrøys ligger Paul Gauguin gravlagt. Og litt mindre anonymt ligger J.Brel gravlagt. (vi har aldri hørt om han, men han skal ha vært en stor sanger av Belgisk opprinnelse. Dere kan jo Google han.) Så dro vi videre den 14/4, med båten full av frukt.

Fatu Hiva, Thor Heyerdals paradis (vårt også).

Vi ankom Fatu Hiva lørdag 5/4-14, klokken 0200 altså midt på natten. Selv om at vi har en uskreven regel om aldri å gå mot land for å ankre i mørket, gjorde vi her et unntak. Marquesas øyene har svært dypt vann rundt seg (200-300m fra land kan det være 4000 meter dypt)og ingen korallrev. Det var ingen bølger men sterke fallvinder på 20-25 knop fra skiftende retning under de nesten tusen meter høye fjellene. Men ankringen gikk supert, og nestemorgen våknet vi andre av Thor som sprang rundt i båten og ropte «vi ligger ved land».

                Etter en kort men god natts søvn, frokost og litt rydding og vasking skulle vi på land, men før vi rakk å få gummibåten på vannet kom Thierry fra Vanupieds innom og ønsket oss velkommen, og vi fikk litt nyttig informasjon fra han, om plassen og myndighetene. Her må vi skyte inn at vi ikke hadde lov til å gå til Fatu Hiva, da det ikke er mulig å sjekke inn her i mangel av offentlige myndigheter.

                Så ble det tur på land, landsbyen Hanavave, ligger i bukta med samme navn, og er en av øyas to landsbyer, den andre er Omoa, som ligger 4 NM lengre sør. Befolkningen bor i dag i disse 2 landsbyene, ca. 600 inb. i hver landsby. Før i tiden bodde det folk spredt over hele øya. Hele øya (de lavtliggende dalene) bugner av frukt, ubeskrivelige mengder……. Vi gikk oppgjennom dalen, og ville se om vi kunne finne Marqesas største fossefall, 200 fot (70m) høyt. Det fant vi ikke, men vi hadde en nydelig tur oppe i dalsidene, sammen med en australier, to tyskere og en brite fra en australsk båt. På veien ned til båten, kom en dame løpende bort til oss med favnen full av appelsiner, hun hadde observert våre matroser på vei opp dalen, og hadde plukket appelsiner og ventet på oss da vi kom ned igjen. På kvelden ble alle båter som lå i Baie Hanavave invitert hjem til en familie som serverte tradisjonell middag, det var mannskap fra 12-14 båter og folk fra hele verden, det var god mat og morsomt å bli kjent med så mye forskjellig folk.

                Neste dag hadde vi fått forklart hvor fossen lå, og gikk opp i fjellene igjen, vi fant fossen etter å ha gått på veier og stier i en times tid, og til motsetning til fossene i Kariben, så var dette en skikkelig foss. Det ble bading og hopping, og etter vært kom mannskap fra flere båter og en del lokale som også skulle bade. På vei oppover hadde vi vært innom en familie og «kjøpt» frukt, for en og en halv flaske rom, og en liter vin fikk vi så mye frukt som vi kunne bære. Da vi på vei tilbake kom for å hente frukten, ble vi invitert tilbake på kvelden til middag (de skulle ha 30 euro for oss fem). Det viste seg at våre venner fra den australske båten også var der da vi ankom på kvelden. På menyen sto helstekt gris, stekte bananer, ris, brødfrukt og fisk i kokosnøtt melk. Til dessert et bugnende fat med grapefrukt (søte og gode ikke beske slik vi får kjøpt i Norge) Da vi ankom ble selve hodet på grisen slengt på bordet, og våre gutter lo og ropte at grisehode det ville de smake. Alt var stekt i jordovn innpakket i palmeblader, 4 timer hadde stekingen tatt. Etter maten så vi på treskjæringene som mannen (Teiki Pahutoti)i huset drev med. Han laget Tikier, kopier av stein Tikiene som finnes på Marquesas.(Tiki er i følge Thor Heyerdal solguden som brakte folkene til Polynesia). Ingen av trefigurene var ferdige, men Teiki lovet å ha et par stykker ferdig neste dag, så vi skulle stikke innom for å se på de og kanskje kjøpe en. I sine bøker nevner Thor Heyerdal den gamle høvdingen og x-kannibalen Tei Tetua, og vi dristet oss til å spørre om de kjente til han? Og Teiki bekreftet at han var av hans familie og bekreftet at han bodde på andre siden av øya slik vi sa! (de stusset over at vi kjente til han)

                Neste dag dro vi oppover, og på forhånd hadde pappa tatt kopi av bildet av Tei Tetua fra en av Thor Heyerdals bøker, som han ga til familien. Teiki så på bildet og bekreftet at dette nok var Tei Tetua, og gav det videre til sine barn (to gutter og en jente). Jenta (Melanie) på ca.16 år, grøsset tydelig, og viste tydelig avsky for det hun bekreftet å være sin oldefar. Han spiste unge jenter sa hun med en grimase. (dette stemmer helt med Thor Heyerdals bøker). Vi kjøpte en Tiki og to klaser bananer(100 euro) fra familien Pahutoti, og så dro vi ut båten for å gjøre oss klare for å dra til Hiva Oa neste morgen. Og inne på brygga bak oss sto en stor informasjonstavle med bildet av Thor Heyerdal og ønsket oss god tur videre.

               

Galapagos til Marquesas.



2900 Nautiske mil (5550km) 20dager og 15 timer. Vi ankom Fatu Hiva klokken 0200 natt til lørdag 5/4-14.(ja vi kom til Fatu Hiva, og ikke Hiva Oa som skrevet tidligere, en sliten skipper skrev feil etter 3 glass med rødvin) Overfarten begynte med lite vind som forventet, ble stadig skiftning mellom lettvindsseil og motor. Vi startet sammen med svenske S/Y Winili , de hadde 230 l diesel, og er 42 fot lang, mens vi er 49 fot og hadde nærmere 1000 l diesel om bord. (lengre båter er raskere, dette er ren fysikk og er uavhengig av seil og mannskap) Vi hadde stadig oppdatering av værsituasjonen, og viste at raskeste løsning var full fart sørover for motor, mens svenskene ville seile for å spare diesel.                 Den 3. dagen stoppet vi og ventet på svenskene som stadig var bak, vi tok ned seilene og badet mens vi ventet. Da de kom fikk de 4 kanner diesel av oss (80l), og beskjed om å kjøre motor sørover til vinden som vi forventet å finne neste kveld. Men neste morgen var de igjen langt bak oss da de i løpet av natten hadde valgt å seile for å spare diesel. Vi seilte med redusert seilføring et døgn til i håp om at de skulle hente oss inn igjen, men da vi fikk vind på ettermiddagen den 19/3 skjøt vi fart og neste morgen var vi 30 NM foran dem. Da rullet vi ut alle seil, og så oss ikke tilbake…..                 Vi hadde daglig kontakt på kortbølgeradioen med S/Y Vanupiedes med Thierry og Claudia Cortat om bord. De er fra Sveits og seiler en Ovni 395. (42 fots båt av samme type som oss)De startet 2 døgn før oss fra Galapagos, og da vi fant vinden var de 380 NM foran oss. De ga oss verdifull informasjon om været foran oss og en hyggelig prat. Etter at vi fikk vinden kuttet vi ned deres forsprang til ca. 200 NM, og de ankom Fatu Hiva ca.36 timer før oss.                 Selv om vinden var utfordrende med lite og til tider varierende retning, gikk dette fint. Alle syns at dette var enklere og mindre utfordrende enn forventet. Vind sjø og bølger var mye snillere en det vi har opplevd mange ganger tidligere. Selv om det ble skipperen som måtte bake kaka på halvveien, da bakeren følte seg litt uvel så var ingen sjøsyke på veien, og bøttene ble aldri hentet frem. Vi valgte å sove på natta alle mann. Med AIS alarm og Radar alarm, følte vi oss trygge på et hav nærmest fritt for båter. (vi så fire fiskebåter uten AIS, og to store frakteskip på 3 uker) Vi sov fra ca. 2100 til ca. 0600 hver natt, med unntak av to netter da vi hadde regn og skiftende vind hele natta. Pappa sov i Cockpit om natta, og var våken av og til, som når seil blafret, regnet pisket eller vinden hylte. Å få nok søvn var nok avgjørende for komfort og trivsel, og vi kan nærmest ikke få beskrevet hvor fint vi egentlig syntes dette var. Kanskje mammas ord for to dager siden beskriver opplevelsen best. Vi hadde da seilt fra Fatu Hiva til Hiva Oa, noe som tok oss 7 timer .Mamma sa:» Jeg synes det er mere slitsomt med en dags seilas, enn med 3 uker seilas jeg» Altså dette gikk supert og ingen gruer seg lengre til lange seilaser.                 Av dramatikk (som det ikke var mye av) kan nevnes at vi mistet et par storfisker, og at vi den 20/3 landet vår første «storfisk» en Wahoo på ca. 25 kilo. Dette ga oss ca. 12kg, av den reneste fiskefilet. Dagen etter laget vi 50 fiskekaker, og vi kunne ikke fiske på mange dager da vi ikke hadde plass til mere fisk. Siden var det fisk til nærmest alle måltider. En natt bråvåknet pappa som lå i cockpit av en kavring over øret, det var en flyvefisk som kom seilende rett ned i nakken på han. Han ble bråvekket og lunta var kort akkurat da, så for fiskens del ble det et særdeles kort opphold om bord i båten(og det var nok han glad for) At all fisk lukter fisk, vet alle men ingen fisk lukter så mye fisk som flyvefisken, det ble derfor nødvendig å vaske alle klær, pute og tepper etter besøket. En natt med mye regn og ustabil vind, klarte pappa å knekke kick staget vårt, storseilet banket i de store bølgene og det ble strammet maksimalt, med kick, preventer og skjøte og det ble for mye. I tillegg er to spiler i storseilet knekt og en vinsj krangler litt. Da vi var halvveis skulle pappa bake sitronkake, da røra (den var tyntflytende) ble den hellet over i bakeforma, som er laget av myk Silicon gummi. Akkurat da røra er i forma, får vi en skikkelig vindkule, slik at båten la seg kraftig over og skjøt fart. Mamma som sto og styrte ropte KRAFTIG om hjelp til å redusere seil, mens pappa sto med skrevende bein å forsøkte å holde røra i forma. Det endte med at pappa kastet forma og røra opp i en kasserolle som sto full av vann, og ropte at kaka var avlyst. Etter berging av seil viste det seg at det fortsatt var litt røre igjen inne i forma, så kake ble det.                 Ellers forløp dagene med lesing (Thor skulle få 50 dollar av pappa hvis han fullførte 3 bøker på turen….. det ble nesten fire), vi hadde høy musikk og dans, trening ,god mat, og pappa fant tilfeldigvis flere nye dvd filmer som var forlagt rundt omkring på båten. Altså en strålende opplevelse som kan anbefales.

SMS from 881651447570@msg.iridium.com

5/4 1115UTC Ankret Hiva Oa,Marquesas

SMS from 881651447570@msg.iridium.com

5/4 0310UTC Land i sikte,men et stykke igjen.

SMS from 881651447570@msg.iridium.com

3/4 1700UTC Pos. 09.56S 134.21V lite vind,alt vel.

SMS from 881651447570@msg.iridium.com

2/4 1700UTC Pos. 09.47S 131.46V Grei vind,alt vel.

SMS from 881651447570@msg.iridium.com

1/4 1700UTC Pos.09.45S 128.54V God fart,alt vel.

SMS from 881651447570@msg.iridium.com

30/3 1700UTC Pos.09.13S 124.05V Ingen vind,alt vel.

SMS from 881651447570@msg.iridium.com

29/3 1800UTC Pos.09.10S 122.12V Ingen vind,alt vel.